tirsdag 12. april 2011

Prahatur

For noen uker siden var klassen i Praha på tur. Det var en spesiell opplevelse med mange inntrykk og mye å se på, spesielt kunstmessig. Vi var på utstillinger og gikk i gatene og i denne bloggen skal jeg presentere et kunstverk, et bygg eller noe som gjorde spesielt inntrykk på meg.

Mye av det vi så der nede var veldig inspirert av Art Nouveau stilen. Jeg har hørt mye om denne stilen før men egentlig aldri forstått helt hva det har vært snakk om. På denne turen har jeg virkelig forstått, og jeg har også innsett hvor godt jeg også liker denne stilen.

En av utstillingene vi var på, var av kunstneren Alphonse Mucha.

Alphonse Mucha

Plakatene hans, tegningene hans, maleriene, alt, dro pusten ut av meg på denne utstillingen. Helt siden jeg så de første bildene på internett har jeg veldig klart likt denne kunsteneren, men det å se bildene hans i virkeligheten var veldig spesielt. Det bildet jeg likte aller best var også litt annerledes fra resten av plakatene hans.

"Medea/Medee"
Dette bildet ble jeg stående og se på i ti minutter før jeg følte jeg kunne gå videre. Fargebruken er litt annerledes fra mesteparten av bildene hans. Måten han har brukt grønnblå skygger gir en ganske spesiell stemning og følelse. Dessuten var det noe med blikket til personen i bildet som rørte noe i meg. Hvordan det ser forskremt ut, litt overrasket og kanskje angrende ut.


Et nærbilde av ansiktet.


Jeg likte også veldig godt de andre bildene hans. Det er noe helt spesielt med de tjukke konturene, fargebruken, alle detaljene osv. 

Under ser du et annet eksempel på Mucha sine verk. Glassmaleriet er i St Vitus katedralen og var også veldig spesielt og vakkert å se på... 


Marimekko

Da vi var på utstilling av Marimekkoarbeider, fikk vi lære om Marimekkos historie i tillegg til at vi fikk se originale eksempler på de forskjellige stoffene og klærne deres. Personlig synes jeg mange av dem var ganske tøffe. Strekene og designene deres er ganske frie og hvordan farger overlapper seg og lignende er ganske spennende.

Her ser du noen eksempler på Marimekko sine design

På den andre siden merket jeg også at jeg har sett meg ganske lei på enkelte av deres produkter, spesielt blomsten som de er så kjent for...

Her er blomsterdesignet jeg har sett meg
ganske lei på...




Norske Motedesignere

I dette innlegget skal jeg skrive litt om en norsk motedesigner. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har peiling på norsk design, men kastet meg ut i google og fant til slutt et par designere jeg likte.

Favoritten jeg kom frem til var Epilogue.


Designeren er i denne kolleksjonen inspirert av ravnen. I kolleksjonen har de prøvd å ta elementer fra denne fuglen som fjær, men også andre elementer man assosierer med ravnen som for eksempel redet og måneskinn. De har også dratt inn myter som er linket til den svarte fuglen.
De bruker forskjellige typer stoffer man kanskje ikke forventer å se sammen, alt fra skinn til ull. De varierer også mellom glatte og matte flater, noe som skaper spenning. Fargepaletten er ganske minimal, ravnen er jo helt svart, noe som gjør at det er en ganske røff og mørk linje gjennom hele kolleksjonen, noe som også gjør at det blir elegant.


Grunnen til at jeg liker denne designeren er nok fordi jeg er selv ganske fascinert av ravnen. Jeg synes klærne er tøffe og har en egen stil over seg. Jeg liker også måten de bruker kun de mørkeste nyansene på skalaen, men at plaggene likevel er veldig detaljerike.
Jeg tror også måten de har fremstilt produktene sine på er med å trigge smaken min. Alle bildene er i svart-hvitt og er bra regissert. Det har kanskje ikke så mye med klærne å gjøre, men det sier jo hvor viktig reklameringen fungerer.

tirsdag 15. februar 2011

Tegneserieutstilling 2011, Kinokino

Et bilde laget av Lene Ask i forbindelse med utstillingen
"Serieglobus" er en utstilling på Kinokino i Sandnes hvor de har samlet tegneserier fra hele verden som tar opp konflikter i alle mulige varianter. Konfliktene kan være alt fra krigen, Nord-Korea, Nagasaki til kvinnenes liv i Afrika osv.

Da vi var på utstillingen hadde jeg allerede vært der og kikket to ganger før, så det hele var ikke så veldig nytt for meg. Likevel hadde jeg jo hatt mine første inntrykk den første gangen jeg var der!

Jeg likte hvordan de hadde fremstilt de forskjellige tegneseriene. Noen plasser så man originaltegningene og hvordan de hadde sett ut på trykk under. Andre plasser hadde de kledd hele vegger med ruter fra tegneseriene.

Personlig falt jeg ganske mye for originalene som hang rundt forbi. Ettersom jeg selv tegner og maler så mye, er det interessant, inspirerende og noen ganger lærerikt å se på andres arbeider. Det var også litt spesielt med tanke på at det var originaler til tegneserier, noe man sjeldent kommer over.
På grunn av dette har jeg tenkt å skrive litt ekstra om Reinhard Kleist sine arbeider på utstillingen. Jeg hang meg ikke så mye opp i tegneserien i seg selv, husker knapt hva den var om, men de såkalte "reiseskissene" hans var nydelig utformet med en spesiell fargebruk, sikre linjer, spesielle teksturer og andre interessante effekter fanget oppmerksomheten min ganske fort og der ble jeg stående og se på bildene hans i flere minutter.

Kunst under krig, revolusjon eller undertrykking

I dette innlegget skal jeg analysere et bilde som er malt i sammenheng med undertrykkelse, krig eller revolusjon. Jeg valgte bildet "War Triptych" eller originaltittelen: "Der Krieg" av maleren Otto Dix som var en tysk kunsnter.

"Der Krieg" av Otto Dix, malt i 1932. Større bilde her
Bildet er et triptyk og derfor sammensatt av flere forskjellige malerier. Det er veldig mye dramatikk i bildene og det som er avbildet er de forskjellige sidene av en krig. I det første bildet ser vi soldater som er på vei mot krigen. Himmelen er rød av blod som skal bli spilt og det er en dyster, kald stemning med frostrøyk over bakken og blant soldatene. På det neste bildet er vi i krigen. Det har pågått en stund og landskapet er øde, nesten litt ørkenaktig. Det ligger kadavre over alt og en ensom sjel med gassmaske ser ut til å vandre gjennom det hele. Vi ser skudd i et lik som tegn på at det har gått heftig for seg her og en kropp er hengt opp i et slags stativ med en pekende finger mot dette nedfelte liket.
I det tredje bildet ser vi noen bleke skapninger som kjemper seg gjennom et enda mer ødelagt område.

Det kan minne litt om en verdens undergang fordi himmelen har to hull i seg som lyser mørkt og bakken og jorda minner mest om en stor og seig, grøtaktig overflate. Ansiktet på personen som prøver å dra med seg en annen person ser ikke trist ut, det ser mer steinaktig ut, som om alle følelser har forsvunnet og det ikke er mer igjen der inne.
På det siste bildet som er under alle de andre bildene ser vi flere lik som ligger ved siden hverandre i en trekasse. Dette skal sikkert illustrere hvor folket i krigen endte, i massegraver. De fikk ikke egne personlige graver, men måtte dele dem med mange andre i de fleste tilfeller, selv om jeg trodde at de ekte massegravene egentlig bare var et hull i bakken, ikke en kiste....

Bildene er malte i dystre farger. Brun og rød går veldig mye igjen. Dette kan jeg tenke meg er fordi blodet i kroppen er rødt og det blir brunt når det tørker. Dermed får det en mye råere følelse når disse fargene blir brukt. Ellers blir det også brukt en grumsete grønnlig farge. Grønn er komplimentært for rødt  og blir også mye brukt i sammenheng med ting som er skitne og kanskje litt overgrodd.
Fargene på det første bildet er litt mer blålige enn fargene på de andre bildene. På bilde nummer to la jeg også merke til at himmelfargene er ganske todelt. Til venstre er himmelen mer blålig, akkurat som det første bildet og på den høyre siden er det mer rødlig og mørkt. På grunn av dette sklir det lettere sammen med bildet ved siden av. Kanskje himmelen også er med på å peke mot mørkere tider? Vi bruker jo ofte fra venstre til høyre som vår naturlige tidslinje(Eks.: Vi leser fra venstre til høyre).

Da jeg først så bildet, så jeg kun det mellomste og det største bildet. Det første jeg tenkte var kaos, jeg så egentlig ikke helt hva det var. Etterhvert klarte jeg å skille de forskjellige detaljene og innså hvor brutalt og grotesk bildet er. Det falt litt i smak. Jeg har en liten interesse for groteske bilder, og måten det ekle var såpass kamuflert på gjorde at det fanget interessen min når jeg så nærmere etter. Jeg synes det er malt på en spesiell måte. Fargene er kompinert på en litt uvant måte og har en litt matt tone over seg.

Da jeg leste litt om kunstneren ga bildet også litt mer mening. Da han var ung, meldte han ser frivillig til å være med i fronten under første verdenskrig. Han ble skadet og senere ble han plaget med traumatiske mareritt fra ting han hadde sett og opplevd. Bildet over sier ikke noe om en spesifikk krig, men om krig generelt og er fremstilt på en ganske marerittaktig måte. Kanskje krigen som har blitt malt fremstiller krigene Otto Dix hadde i marerittene sine?

torsdag 16. desember 2010

Bildeanalyse

I dette innlegget skal jeg skrive en analyse av et bilde malt av Edvard Munch. Bildet jeg har valgt å analysere var det veldig vanskelig å finne noe info om på norsk(Jeg ville ha et bilde som folk kanskje ikke har sett så mye før for å utfordre meg litt og gjøre det mer spennende), så jeg vet ikke den eksakte tittelen. Den engelske tittelen var "Inheritance" som på norsk betyr arv. Jeg vet ikke om arv er den originale tittelen på bildet, og kan derfor ikke si klart hva det heter...

Det er to versjoner av bildet, så jeg viser bare begge jeg. Edvard Munch pleide jo ofte lage flere versjoner av det samme motivet. Siden oppgaven ikke er ment for to bilder, kommer jeg ikke til å sammenligne dem så mye, men heller i hovedsak fortelle om det første og kanskje referere til det andre innimellom.

"Inheritance" av Edvard Munch
Først skal jeg begynne med det denotative og forklare saklig hva som er synlig i bildet.
Det første man får øye på når man ser bildet, er en kvinne som sitter med et barn i fanget. Hun er kledd i mørkt og barnet er nakent, halvveis inntullet i et laken. Først legger man kanskje ikke merke til det, men når man ser etter, ligger det blod-eller bare røde flekker på brystet og rundt halsen til barnet. Det er uvisst om barnet faktisk lever, det kan se ganske dødt ut. I hvert fall i maleriet til venstre. Til høyre har det mer liv i øynene.
Kvinnen holder et tørkle opp mot munnen og ansiktet.
Når det kommer til omgivelsene, er det ikke så mye å si. Kvinnen sitter på en benk. Det kan se ut som om hun har ytterklær på seg, noe som kan tyde på at hun muligens er på et venteværelse til et legekontor, sykehus eller noe annet.
Fargene i det første maleriet er veldig mørke og dystre. Det ser ut som det er et dunkelt lys i rommet, kanskje det er kveld? Fargene er også ganske matte. I det andre bildet er fargene mer sterke, men fortsatt preget av det dystre. Grønnfargen i bakgrunnen kan gi en litt syk følelse.
Teknikken er oljemaleri. Det første bildet er malt med den typiske Munch stilen, men er fortsatt ganske mykt. Linjene er organiske. I det andre penselstrøkene mye røffere. Man ser også et mer emosjonelt uttrykk i ansiktet til kvinnen.
Komposisjonen er ikke så komplisert. Motivet er plassert ganske mye midt på og deler bildet i to flater. En flate på hver side av kvinnen med barnet.

Nå skal jeg skrive den konnotative delen av analysen. Det vil si at jeg skal gå mer inn i dybden, prøve å forstå hva som blir formidlet gjennom kunsten og hvordan jeg personlig reagerer på den(Her går jeg kun inn på det første bildet, det som er helt mørkt)
Først kan jeg kanskje spørre meg selv: Hva føler jeg når jeg ser på dette bildet? Det første jeg tenkte, var kanskje at bildet er ganske uhyggelig og litt ubehagelig. Først så jeg bare et barn i et fang, så oppfattet jeg noe jeg tenker må forestille blod og deretter så jeg litt på helheten, at kvinnen ser trist ut, at hun er kledd i svart og at barnet er helt nakent, men likevel blottet uten pleddet sitt... Jeg lurer på om det er dødt, om det bare er veldig sykt eller hva det er som skjer. Jeg begynner også nesten å lure på om det har blitt drept. Barn blør ikke uten grunn, så noen må jo nesten ha gjort dette mot det? Kanskje det er en far som har drept det? I så fall svirrer tankene mine videre. Hvorfor skulle han ville det? Var ikke barnet hans?

Når det kommer til symboler, har jeg et veldig svak sans når det gjelder å fange dem opp... De eneste symbolene jeg kan tenke meg, er det faktum at barnet ligger i et hvitt pledd. Hvitt kan bety ren og urørt. Barnet var uskyldig, en unge kan aldri ha begått noen synder. Det at det ligger i det hvite pleddet tror jeg skal fremheve det. Det har ikke gjort noe galt, men måtte likevel dø.
Kvinnen er også kledd i svart, noe som fremstiller død, ensomhet og andre negative ting. Sorg, hat? Hun er trist fordi barnet hennes døde og fortjente en sjanse.
I hatten har hun en rød fjær eller noe slikt. Rødfargen er mørk, nesten som blod. Dette kan symbolisere morens kjærlighet for barnet.

Jeg synes bildet er veldig konkret og hvis jeg skulle prøve å finne på en annen teori om hva bildet handler om, ville det nok vært at kvinnen kanskje drepte barnet selv? Kanskje det er hun som tok livet til ungen. Dette kan ha vært fordi det var utenfor ekteskapet og hun ikke klarte å bære skylden eller ha det på samvittigheten og derfor dreper det. Vi ser jo at hun holder tørkleet foran munnen sin. Dette kan vise til at hun angrer og ikke vet hva hun skal gjøre nå...

Det er vanskelig å si hva Munch ville formidle med bildet sitt... Han hadde jo en oppvekst hvor folk døde ifra ham og på denne tiden var nok også barnedød "normalt" at slike tragedier skjedde(Normalt satt i hermetegn fordi det var mer normalt enn hva det er i våre dager)... I tillegg sies det jo at han hadde et litt spesielt forhold til kvinner. Som det står på wikipedia(Direkte kopi):
"Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen Livsfrisen, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører temaer rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli."
"Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som Det syke barn (1886, portrett av hans syke søster Sophie), Vampyr (1892–94), Aske (1894) og Pikene på broen. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer."
Som jeg har uthevet med rødt, står det at han ofte fremstilte kvinner som uhyggelige og lidende skapninger. Kvinnen på bildet over lider tydelig. Det at han ofte fremstilte dem som "livsoppslukende vampyrer" kan muligens sterke teorien om at det var hun selv som drepte barnet. Uhyggelig er hun i hvert fall!

Til slutt vil jeg si min lille mening om bildet. Jeg må si at jeg synes det er interessant å se på. Motivet kan på ingen måte beskrives som noe vakkert, men en side av meg som alltid har latt seg fascinere av det mørke og til dels groteske, sier at den liker bildet. Det er veldig ærlig og følelsen jeg får av å se på det er et som et dikt hvor meningen aldri står nevnt svart på hvitt og du tror du kanskje har forstått poenget, men det likevel ligger og svever litt.
Det er mørkt, dyster og trist, men likevel er komposisjonen og fargesammensettingen fin. De organiske linjene og formene i bildet beholder roen selv om bildet er ganske støtende.

tirsdag 7. desember 2010

Kontroversiell Kunst

Vi fikk i oppgave å fortelle om en kontroversiell kunstner. Jeg trakk kunstneren Damien Hirst og da jeg søkte han opp, kjente jeg med en gang igjen dyrene som var delt i to og puttet på formaldehydtanker, som tidligere skapte mye oppsikt i media.

Selv om dyrene er døde og delt i to, har de likevel et rolig preg
over seg i det blålige lyset av tankene og den tette stillheten de
omringes av. De er også sammen.
Tittel: Mother and Child Divided 
Da han var ung, var han litt av et bøllefrø som ingen klarte å holde styr på. Han fikk dårlige karakterer og fikk senere rus og alkoholproblemer. Senere klarte han komme seg ut av dette og kom også inn på en kunstskole som ville ha ham. Her fikk han sitt gjennombrudd og ble etterhvert en av verdens rikeste kunstnere.

Det han er mest kjent for, er dyrene som han har på formaldehydtanker og andre installasjoner. De fleste inspirert av døden og det makabre. Dette er ikke det eneste han gjør, han driver også med annen form for skulptur og litt maling. 

Et eksempel på en skulptur han har laget.
Tittel: Virgin Mother

Han liker også å sette hodene våre på prøve og
"leke" med naturen for å skape et svakere skille mellom
virkelighet og fantasi.
Tittel: The Dream
Det sies at Hirst ikke bare lager denne provoserende og kontroversielle kunsten fordi han synes det er fint, men også fordi nå som han er anerkjent og mektig, vil han tøye grensene og se hvor langt han kan strekke begrepet kunst. Dette synes i hvert fall jeg personlig høres veldig interessant og rart ut. Det gjør ham kanskje til en grusom person, men det sier jo litt om samfunnet vårt. Uansett hvor stygge ting han måtte komme på å lage fra nå av, så kommer han nok til å klare seg. Det er alltid noen som er villige til å betale masse penger for slike ting.

Et eksempel på at Damien Hirst tøyer grenser. Denne installasjonen er en illustrasjon på livets sirkel. Det består av et kuhode, larver, fluer, sukker, vann og insektslampe. Tittelen "In a Thousand Years" er også med på å forsterke at dette er noe som varer evig. Fødselen, livet og døden til fluene er i den boksen...
Noe som ikke er så tøft å bringe opp når det snakkes om denne kunstneren, er at han har flere ganger blitt beskylt for å kopiere andre folks verk. På wikipedia står det om de forskjellige gangene han har stjålet eller gjort om på andres verk, men et eksempel som er veldig lett å gjennomskue, er at han laget et dødningshode dekket i diamanter. Dette verket er verdenskjent. Laget i samme størrelse som et kranie med ekte mennesketenner. Det som er litt spesielt, er at en av hans nære venner noen år tidligere laget et dødningshode ut av krystall...... 

"For the Love of God" Damien Hirst

"Spiritus Callidus" John LeKay
Som dere ser er det en stor likhet her... På denne bloggen her, så jeg at noen også har skrevet om Damiens kopiering, bare at de vektlegger at det ikke er så unormalt å kopiere andre sine ting kanskje...

Et sitat han har sagt er: 
Lucky for me, when I went to art school we were a generation where we didn’t have any shame about stealing other people’s ideas. You call it a tribute.
Det sier kanskje noe om hans tankegang... 

En kalv med gullklover og horn. Han har så mye penger at han kan jo gjøre omtrent hva han vil...
Det han vektlegger når det kommer til kunsten sin, er at det ikke alltid er så viktig hvordan verkene utføres så lenge det er en god tanke bak det. Han har også veldig lange titler på verkene sine og sier at hvis noe blir sagt i en setning som han liker, kan det godt være han skriver det ned og tar vare på det tilfelle han kan bruke det noen gang. 
Et eksempel på at det er tanken og bearbeidingen som teller er bildene hans som er fulle av prikker. Blant annet LSD som dere ser i bakgrunnen av kalven på bildet over. Her har han fått assistenter til å male alle prikkene. Selv har han ikke tålmodighet og sier selv at han kun har malt fem prikker. Likevell er de verdt masse penger fordi det er hans signatur på dem... 

En del av utstillingen "The Tranquillity of Solitude"


Til slutt vil jeg si min egen mening på dette. Jeg ser det ikke nødvendig å vektlegge hva som er kontroversielt ved dette. Oppskårne dyr og installasjoner med levende fluer sier sitt, det skriker KONTROVERSIELT! 
Ellers er jeg selv dratt mellom om jeg skal mislike kunsten hans fordi det å utnytte skapninger og levende dyr i installasjonene hans er grusomt, eller om jeg bare skal la meg fascinere over denne spesielle måten å skape kunst på.
Sterkest er nok fascinasjonen. Død og smerte er noe jeg selv inspireres mye av når jeg tegner eller driver med kunst... Selv om det er grusomt, er mye av det makabre fremstilt på en vakker og fredfull måte. Kanskje er det ikke korsfestede sauer jeg har i tankene når jeg sier dette, men enhjørningen, haien, kalven og kuen... Det er grusomt, men vakkert og jeg skulle ærlig ønske å få sett dem i virkeligheten en gang.....