NUART 2010

Nuart er en festival som arrangeres i Stavanger, Norge hvert år. Festivalen har nå holdt på i ti år. Artister fra forskjellige steder rundt i verden besøker Norge og setter sine merker rundt omkring i byen Stavanger. Til slutt dannes et av Europas mest levende og spennende utendørs kunstareal.

Kunstverkene er ikke samlet, men spredt rundt i terrenget. Noen litt skjulte, andre ikke like vanskelige å få øye på. Noen er det også vanskelig å få øye på selv når du står rett ved siden av den, men når du først legger merke til dem, blir du så fascinert at du går og ser etter liknende over alt.

Kan du se kunstverket her? (Strømboksen har blitt til en mini boligblokk)

Nuart handler om street art. Men hva er street art? Fenomenet er ikke nytt for verden, men det er likevel kanskje ikke alle som vet at det er nettopp det dette heter. Kunsten er tilgjengelig for alle. Skaperne vil at det de skaper skal kunne betraktes av hvem som helst, uansett status eller økonomi, kunst skal ikke skjermes bort på museer og gallerier hvor kun de med penger kan la seg inspirere.

Innholdet i street art kan variere. Mange bruker denne ulovlige kunstretningen til å spre sine meninger innenfor politikk og setter kanskje spørsmål på verden gjennom kunsten deres. Kanskje også uten ord, får de frem meningene, setter ting på spissen ved å visualisere og overdrive sannheten. Selv om det ofte går i politikk, betyr ikke det at all street art er ment for å snu om meningene til folk og få dem til å åpne øynene, ofte kan det også bare være ren kunst laget for å illustrere noe fint uten noe dypere mening...

Street art har forskjellige måter å uttrykkes på. Man har

-       Sjablong: Her lages en form i en plate hvor man etterpå sprayer eller maler over. Det som blir sprayet/malt, er ofte skyggene i bildet.

-       Plakat: brukes oftest til å få frem et poeng eller en mening politisk gjennom skrift og/eller bilde. De henges opp rundt forbi med enten lim, eller stiftemaskin

-       Klistremerke: Er som en plakat, bare mindre og mer effektivt å henge opp. De er laget av enten papir eller plastikk hvor skaperen bruker tusj, spray eller datamasking for å lage motivene sine.

-       Grafitti: Er enten tag(Noen få bokstaver som er godt innøvd og tar liten tid å rable ned) eller piece(store tidkrevende bilder som ofte også består av bokstaver i farger laget med spray) Begge deler følger egne krav som går på originalitet og fargebruk. Alle kjenner til grafitti og har sine egne tanker om dette. Ofte mislikes det fordi det blir ansett som hærverk. Selv om ikke alle følger det, er det normer og uskrevne regler som sier at man ikke skal tagge eller sette sine piece på kirker, dyre materialer og folks private eiendommer. Likevel er det jo ikke alle som klarer å følge disse reglene da...

En av kunstnerene som var med på årets Nuartfestival, er street art kunstneren Blu.
Før jeg ble kjent med Nuart, hadde jeg aldri hørt om denne kunstneren, men jeg er veldig glad for å
ha funnet ham. Fordi han har valgt å leve med skjult identitet, vet man veldig lite om han, annet enn
at han bor i Bologna i Italia.
Det som er spesielt med denne kunstneren, er at han har en enorm kapasitet som han veldig tydelig
benytter seg av. Han har etterlatt maleriene sine på utallige vegger, lager massevis av skisser i tillegg
til at han også lager filmer.



Selv om han gjør mye forskjellig, er det veggmalerier han driver mest med. Når han maler, er det som regel improviserte malerier hvor han utnytter forskjellige detaljer i bygget. Eksempel på dette, er vinduer som bli til øyner og munner.

Her har han utnyttet veggens detaljer veldig mye. Pipen er blitt en nese,
Vinduet har blitt munnen og personen holder skiltet som allerede er der. 

Når jeg ser på bildene hans, blir jeg veldig inspirert og må ofte trekke litt på smilebåndet. Jeg synes stilen hans er annerledes og merkelig, men jeg liker den. Nå som jeg har sett gjennom både skissene hans på hjemmesiden hans, finner jeg mange bilder som kanskje er litt makabre, men også setter litt spørsmål på samfunnet vårt. Jeg ser ikke meningen bak alle bildene, men ofte, er jeg helt enig i hvordan han overdrevent illustrerer ting som vi kanskje tenker, men ikke sier.

Et eksempel på et bilde som setter spørsmål på livet vi lever. 

Universell Utforming

(Jeg har ingen bilder i dette innlegget fordi da resten av klassen tok bilder, jobbet jeg med en annen blogg... Jeg skal likevel prøve å få tatt bilder så fort som mulig)

Universell utforming er et begrep som blir brukt innenfor design og arkitektur. Det dette går ut på, ligger litt i ordet. Utformingen på nåtidens bygninger, skal være universelt, slik at hvem som helst skal kunne bevege seg inn og ut av bygget uansett om personen er med eller uten små eller store handikapp.

Tanken bak dette verdensomspennende begrepet, er at ingen skal bli diskriminert i samfunnet, og alle skal kunne benytte godene som er der ute. Man skal ikke stoppes fordi man ikke kommer inn døra, eller ikke kan gå i trapper.

På Vågen videregående skole, er det veldig mange ting som tydelig er for å gjøre bygget tilgjengelig for alle.

Det som kanskje er enklest å legge merke til når man kommer inn på skolen, er de lyse, grå feltene på gulvet. Fra døra og bort til trappene går denne linjen. Linjen er laget av gummi slik at den har en annen overflate enn selve gulvet, i tillegg til at den har små knotter. Når du kommer til trappa, er det svarte linjer som viser hvor trappetrinnets kant er. Den samme overflaten som er på linjene på gulvet, er også her i trappa. Når du kommer til dørene i bygget, er det en sirkelformet flate foran hver inngang, som viser at det er en dør der. Grunnen til disse lyse feltene på gulvet, er fordi de er i kontrast med resten av gulvbelegget som er svart. Dette gjør at svaksynte lett kan se hvor de skal gå, og hvor det er dører. Grunnen til overflaten på disse grå feltene, kan jeg tenke meg er fordi hvis man går med en blindestokk, skal man kunne kjenne forskjell på gulvet og den ledende linjen.
Utfor hver dør, er det også plassert et lite skilt hvor nummeret på rommet står med vanlig skrift, men også med blindeskrift.

Det man i tillegg lett legger merke til, men kanskje ikke forbinder med universell utforming, er at det finnes flere heiser i bygget. Selv om mange bruker dem nå som ikke er handikappet, er de først og fremst ment for at folk i rullestol eller andre handikapp, skal kunne ta heisen til hver etasje.

I alle trappene finner man også rekkverk. Disse er jo gode å ha for alle og enhver, uansett alder og form, men de er kanskje enda mer til hjelp for folk som har vansker med å gå.

Noe som ikke er så lett å legge merke til igjen, er nok det at dørene følger en viss bredde som gjør at rullestoler skal kunne komme seg gjennom. Det er også lagt en ganske flat list i hver dør, slik at rullestoler faktisk skal kunne rulle inn dørene uten å måtte anstrenge seg og få hjelp...

Skolen har også flere handikapptoaletter som er store og romslige, med armlen til toalettet og en vask som har et langt håndtak på springen.

Jeg har også lagt merke til noen små skilt som henger rundt forbi på skolen hvor man ser bilde av et øre. Jeg vet ikke helt hva disse betyr, men noen fortalte meg at det var at man skulle stille høreapparater inn på en spesiell frekvens for å kunne høre beskjeder som ble gitt på høytalerene, eller noe slikt...

Personlig synes jeg at det å bruke universell utforming i bygging av hus og andre offentlige bygninger, er en veldig god ting. Det er jo allerede forferdelig å ha en skjebne i en rullestol for eksempel, og hvis man da i tillegg ikke kunne være hvor man vil, måtte bruke spesialtilbud på alt og kun kunne velge noen utvalgte boliger, er det ikke noe lett lenger... Utformingen av en bygning, skal ikke være grunnen til at du ikke kan følge drømmene dine....

Fremtidsbyen Sandnes

Før jeg fikk faget "Visuell kultur og samfunn" på skolen hvor vi fokuserte blikket på Sandnes by sitt utseende, hadde jeg egentlig aldri tenkt over hvordan byen egentlig så ut. Jeg har bodd her så å si hele livet mitt og alltid bare godtatt hvordan omgivelsene rundt meg så ut.
Nå som vi faktisk har sett oss litt rundt med objektive og kritiske øyne, innser jeg at utseendemessig, er det ganske mange feil i byens sentrum som kunne blitt gjort annerledes.

For det første er det ingen grønne områder i byen omtrent. Vi har kun Sandvedparken og en hage bak kirken som jeg klarer å komme på nå som faktisk er så store at det er mulig å oppholde seg på dem.
Sandvedparken er en veldig fin park som jeg er glad vi har, men den ligger så langt utfor selve sentrum at det blir ikke til at vi går dit noe særlig. Man kan ikke tenke "Kom igjen, vi går og setter oss i parken mens vi spiser," noe som hadde vært koselig og fint. Det hadde tatt alt for lang tid å i det hele tatt finne den rette plassen for å spise denne maten til at det i det hele tatt skulle vært aktuelt. Jeg synes det skulle vært en mellomting. Sandvedparken er fin, men alt for langt borte og veldig stor. Vi skulle hatt en park som var sentral men heller ikke alt for stor.

Når jeg i innledningen sier at det er mange "feil" innenfor det utseendemessige i byen, mener jeg at det mange steder ikke trengs all verden med penger for å fikse det opp. Noen steder, er det bare noen enkle fasader på hus som er utgått for lenge siden, som er grønne av mose og skitne. Noen ting hadde også kanskje sett bra ut dersom det bare ble malt, mener jeg.

Området bak Pekin Cuisine

Noe jeg også synes er litt trist, er at da min gruppe var ute i byen og så etter eksempler på uterom i byen, fant vi en veldig fin og åpen plass mellom noen hus(Bak kinarestauranten "Pekin Cuisine"). Denne plassen er for øyeblikket veldig forfalt, men hvis man hadde fikset på fasaden på bygningene rundt, vasket området og pusset det litt opp, kunne dette blitt en glimrende og intim plass hvor folk kunne samles, hatt en kafé for eksempel og andre ting som kunne trukket folk hit. Plassen er litt trang, og på den måten føler man ikke at hele verden ser på når man er der.

Området bak den gamle kinoen som det visstnok
er planer om å endre

Det er også et ganske stort område bak den gamle kinoen hvor man fint kunne laget en plass for marked og uterom, men det har jeg forstått at folk allerede har planer om å gjøre. Ulempen med denne plassen er at den kanskje regnes som litt langt utfor sentrum med tanke på at det er helt i enden av langgata, men hvis det er en fin plass, burde jo folk tiltrekkes det.

Gjennom et gruppearbeid jobbet den gruppen jeg var på mye med siloene ved siden av Vågen videregående skole. Det vi kom frem til da, var å gjøre siloene om til et kulturområde. Vi ville at deler av bygget skulle være for konserter, kafé og kunst, mens resten av denne store bygningen skulle vært studentboliger. Tenk så tøft å ha leilighet midt i sentrum i en gammel silo! Mange er for å rive denne høye bygningen, men mange er også imot det. Min mening er å beholde dem. De har vært der så lenge nå, at de like så godt kan forbli, bare blitt utnyttet bedre.
Jeg er også sterkt for at toppen skulle blitt brukt til utkikksplass for allmennheten. Jeg tror det hadde vært fantastisk å kunne gå opp i en slik høyde for å se byen Sandnes ovenfra.

Et bilde av siloene. Tatt fra inngangen
til Vågen videregående skole.