Kunst under krig, revolusjon eller undertrykking

I dette innlegget skal jeg analysere et bilde som er malt i sammenheng med undertrykkelse, krig eller revolusjon. Jeg valgte bildet "War Triptych" eller originaltittelen: "Der Krieg" av maleren Otto Dix som var en tysk kunsnter.

"Der Krieg" av Otto Dix, malt i 1932. Større bilde her

Bildet er et triptyk og derfor sammensatt av flere forskjellige malerier. Det er veldig mye dramatikk i bildene og det som er avbildet er de forskjellige sidene av en krig. I det første bildet ser vi soldater som er på vei mot krigen. Himmelen er rød av blod som skal bli spilt og det er en dyster, kald stemning med frostrøyk over bakken og blant soldatene. På det neste bildet er vi i krigen. Det har pågått en stund og landskapet er øde, nesten litt ørkenaktig. Det ligger kadavre over alt og en ensom sjel med gassmaske ser ut til å vandre gjennom det hele. Vi ser skudd i et lik som tegn på at det har gått heftig for seg her og en kropp er hengt opp i et slags stativ med en pekende finger mot dette nedfelte liket.
I det tredje bildet ser vi noen bleke skapninger som kjemper seg gjennom et enda mer ødelagt område.

Det kan minne litt om en verdens undergang fordi himmelen har to hull i seg som lyser mørkt og bakken og jorda minner mest om en stor og seig, grøtaktig overflate. Ansiktet på personen som prøver å dra med seg en annen person ser ikke trist ut, det ser mer steinaktig ut, som om alle følelser har forsvunnet og det ikke er mer igjen der inne.
På det siste bildet som er under alle de andre bildene ser vi flere lik som ligger ved siden hverandre i en trekasse. Dette skal sikkert illustrere hvor folket i krigen endte, i massegraver. De fikk ikke egne personlige graver, men måtte dele dem med mange andre i de fleste tilfeller, selv om jeg trodde at de ekte massegravene egentlig bare var et hull i bakken, ikke en kiste....

Bildene er malte i dystre farger. Brun og rød går veldig mye igjen. Dette kan jeg tenke meg er fordi blodet i kroppen er rødt og det blir brunt når det tørker. Dermed får det en mye råere følelse når disse fargene blir brukt. Ellers blir det også brukt en grumsete grønnlig farge. Grønn er komplimentært for rødt  og blir også mye brukt i sammenheng med ting som er skitne og kanskje litt overgrodd.
Fargene på det første bildet er litt mer blålige enn fargene på de andre bildene. På bilde nummer to la jeg også merke til at himmelfargene er ganske todelt. Til venstre er himmelen mer blålig, akkurat som det første bildet og på den høyre siden er det mer rødlig og mørkt. På grunn av dette sklir det lettere sammen med bildet ved siden av. Kanskje himmelen også er med på å peke mot mørkere tider? Vi bruker jo ofte fra venstre til høyre som vår naturlige tidslinje(Eks.: Vi leser fra venstre til høyre).

Da jeg først så bildet, så jeg kun det mellomste og det største bildet. Det første jeg tenkte var kaos, jeg så egentlig ikke helt hva det var. Etterhvert klarte jeg å skille de forskjellige detaljene og innså hvor brutalt og grotesk bildet er. Det falt litt i smak. Jeg har en liten interesse for groteske bilder, og måten det ekle var såpass kamuflert på gjorde at det fanget interessen min når jeg så nærmere etter. Jeg synes det er malt på en spesiell måte. Fargene er kompinert på en litt uvant måte og har en litt matt tone over seg.

Da jeg leste litt om kunstneren ga bildet også litt mer mening. Da han var ung, meldte han ser frivillig til å være med i fronten under første verdenskrig. Han ble skadet og senere ble han plaget med traumatiske mareritt fra ting han hadde sett og opplevd. Bildet over sier ikke noe om en spesifikk krig, men om krig generelt og er fremstilt på en ganske marerittaktig måte. Kanskje krigen som har blitt malt fremstiller krigene Otto Dix hadde i marerittene sine?