Bildeanalyse

I dette innlegget skal jeg skrive en analyse av et bilde malt av Edvard Munch. Bildet jeg har valgt å analysere var det veldig vanskelig å finne noe info om på norsk(Jeg ville ha et bilde som folk kanskje ikke har sett så mye før for å utfordre meg litt og gjøre det mer spennende), så jeg vet ikke den eksakte tittelen. Den engelske tittelen var "Inheritance" som på norsk betyr arv. Jeg vet ikke om arv er den originale tittelen på bildet, og kan derfor ikke si klart hva det heter...

Det er to versjoner av bildet, så jeg viser bare begge jeg. Edvard Munch pleide jo ofte lage flere versjoner av det samme motivet. Siden oppgaven ikke er ment for to bilder, kommer jeg ikke til å sammenligne dem så mye, men heller i hovedsak fortelle om det første og kanskje referere til det andre innimellom.

"Inheritance" av Edvard Munch

Først skal jeg begynne med det denotative og forklare saklig hva som er synlig i bildet.
Det første man får øye på når man ser bildet, er en kvinne som sitter med et barn i fanget. Hun er kledd i mørkt og barnet er nakent, halvveis inntullet i et laken. Først legger man kanskje ikke merke til det, men når man ser etter, ligger det blod-eller bare røde flekker på brystet og rundt halsen til barnet. Det er uvisst om barnet faktisk lever, det kan se ganske dødt ut. I hvert fall i maleriet til venstre. Til høyre har det mer liv i øynene.
Kvinnen holder et tørkle opp mot munnen og ansiktet.
Når det kommer til omgivelsene, er det ikke så mye å si. Kvinnen sitter på en benk. Det kan se ut som om hun har ytterklær på seg, noe som kan tyde på at hun muligens er på et venteværelse til et legekontor, sykehus eller noe annet.
Fargene i det første maleriet er veldig mørke og dystre. Det ser ut som det er et dunkelt lys i rommet, kanskje det er kveld? Fargene er også ganske matte. I det andre bildet er fargene mer sterke, men fortsatt preget av det dystre. Grønnfargen i bakgrunnen kan gi en litt syk følelse.
Teknikken er oljemaleri. Det første bildet er malt med den typiske Munch stilen, men er fortsatt ganske mykt. Linjene er organiske. I det andre penselstrøkene mye røffere. Man ser også et mer emosjonelt uttrykk i ansiktet til kvinnen.
Komposisjonen er ikke så komplisert. Motivet er plassert ganske mye midt på og deler bildet i to flater. En flate på hver side av kvinnen med barnet.

Nå skal jeg skrive den konnotative delen av analysen. Det vil si at jeg skal gå mer inn i dybden, prøve å forstå hva som blir formidlet gjennom kunsten og hvordan jeg personlig reagerer på den(Her går jeg kun inn på det første bildet, det som er helt mørkt)
Først kan jeg kanskje spørre meg selv: Hva føler jeg når jeg ser på dette bildet? Det første jeg tenkte, var kanskje at bildet er ganske uhyggelig og litt ubehagelig. Først så jeg bare et barn i et fang, så oppfattet jeg noe jeg tenker må forestille blod og deretter så jeg litt på helheten, at kvinnen ser trist ut, at hun er kledd i svart og at barnet er helt nakent, men likevel blottet uten pleddet sitt... Jeg lurer på om det er dødt, om det bare er veldig sykt eller hva det er som skjer. Jeg begynner også nesten å lure på om det har blitt drept. Barn blør ikke uten grunn, så noen må jo nesten ha gjort dette mot det? Kanskje det er en far som har drept det? I så fall svirrer tankene mine videre. Hvorfor skulle han ville det? Var ikke barnet hans?

Når det kommer til symboler, har jeg et veldig svak sans når det gjelder å fange dem opp... De eneste symbolene jeg kan tenke meg, er det faktum at barnet ligger i et hvitt pledd. Hvitt kan bety ren og urørt. Barnet var uskyldig, en unge kan aldri ha begått noen synder. Det at det ligger i det hvite pleddet tror jeg skal fremheve det. Det har ikke gjort noe galt, men måtte likevel dø.
Kvinnen er også kledd i svart, noe som fremstiller død, ensomhet og andre negative ting. Sorg, hat? Hun er trist fordi barnet hennes døde og fortjente en sjanse.
I hatten har hun en rød fjær eller noe slikt. Rødfargen er mørk, nesten som blod. Dette kan symbolisere morens kjærlighet for barnet.

Jeg synes bildet er veldig konkret og hvis jeg skulle prøve å finne på en annen teori om hva bildet handler om, ville det nok vært at kvinnen kanskje drepte barnet selv? Kanskje det er hun som tok livet til ungen. Dette kan ha vært fordi det var utenfor ekteskapet og hun ikke klarte å bære skylden eller ha det på samvittigheten og derfor dreper det. Vi ser jo at hun holder tørkleet foran munnen sin. Dette kan vise til at hun angrer og ikke vet hva hun skal gjøre nå...

Det er vanskelig å si hva Munch ville formidle med bildet sitt... Han hadde jo en oppvekst hvor folk døde ifra ham og på denne tiden var nok også barnedød "normalt" at slike tragedier skjedde(Normalt satt i hermetegn fordi det var mer normalt enn hva det er i våre dager)... I tillegg sies det jo at han hadde et litt spesielt forhold til kvinner. Som det står på wikipedia(Direkte kopi):

"Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen Livsfrisen, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører temaer rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli."

"Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som Det syke barn (1886, portrett av hans syke søster Sophie), Vampyr (1892–94), Aske (1894) og Pikene på broen. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer."

Som jeg har uthevet med rødt, står det at han ofte fremstilte kvinner som uhyggelige og lidende skapninger. Kvinnen på bildet over lider tydelig. Det at han ofte fremstilte dem som "livsoppslukende vampyrer" kan muligens sterke teorien om at det var hun selv som drepte barnet. Uhyggelig er hun i hvert fall!

Til slutt vil jeg si min lille mening om bildet. Jeg må si at jeg synes det er interessant å se på. Motivet kan på ingen måte beskrives som noe vakkert, men en side av meg som alltid har latt seg fascinere av det mørke og til dels groteske, sier at den liker bildet. Det er veldig ærlig og følelsen jeg får av å se på det er et som et dikt hvor meningen aldri står nevnt svart på hvitt og du tror du kanskje har forstått poenget, men det likevel ligger og svever litt.
Det er mørkt, dyster og trist, men likevel er komposisjonen og fargesammensettingen fin. De organiske linjene og formene i bildet beholder roen selv om bildet er ganske støtende.