torsdag 16. desember 2010

Bildeanalyse

I dette innlegget skal jeg skrive en analyse av et bilde malt av Edvard Munch. Bildet jeg har valgt å analysere var det veldig vanskelig å finne noe info om på norsk(Jeg ville ha et bilde som folk kanskje ikke har sett så mye før for å utfordre meg litt og gjøre det mer spennende), så jeg vet ikke den eksakte tittelen. Den engelske tittelen var "Inheritance" som på norsk betyr arv. Jeg vet ikke om arv er den originale tittelen på bildet, og kan derfor ikke si klart hva det heter...

Det er to versjoner av bildet, så jeg viser bare begge jeg. Edvard Munch pleide jo ofte lage flere versjoner av det samme motivet. Siden oppgaven ikke er ment for to bilder, kommer jeg ikke til å sammenligne dem så mye, men heller i hovedsak fortelle om det første og kanskje referere til det andre innimellom.

"Inheritance" av Edvard Munch
Først skal jeg begynne med det denotative og forklare saklig hva som er synlig i bildet.
Det første man får øye på når man ser bildet, er en kvinne som sitter med et barn i fanget. Hun er kledd i mørkt og barnet er nakent, halvveis inntullet i et laken. Først legger man kanskje ikke merke til det, men når man ser etter, ligger det blod-eller bare røde flekker på brystet og rundt halsen til barnet. Det er uvisst om barnet faktisk lever, det kan se ganske dødt ut. I hvert fall i maleriet til venstre. Til høyre har det mer liv i øynene.
Kvinnen holder et tørkle opp mot munnen og ansiktet.
Når det kommer til omgivelsene, er det ikke så mye å si. Kvinnen sitter på en benk. Det kan se ut som om hun har ytterklær på seg, noe som kan tyde på at hun muligens er på et venteværelse til et legekontor, sykehus eller noe annet.
Fargene i det første maleriet er veldig mørke og dystre. Det ser ut som det er et dunkelt lys i rommet, kanskje det er kveld? Fargene er også ganske matte. I det andre bildet er fargene mer sterke, men fortsatt preget av det dystre. Grønnfargen i bakgrunnen kan gi en litt syk følelse.
Teknikken er oljemaleri. Det første bildet er malt med den typiske Munch stilen, men er fortsatt ganske mykt. Linjene er organiske. I det andre penselstrøkene mye røffere. Man ser også et mer emosjonelt uttrykk i ansiktet til kvinnen.
Komposisjonen er ikke så komplisert. Motivet er plassert ganske mye midt på og deler bildet i to flater. En flate på hver side av kvinnen med barnet.

Nå skal jeg skrive den konnotative delen av analysen. Det vil si at jeg skal gå mer inn i dybden, prøve å forstå hva som blir formidlet gjennom kunsten og hvordan jeg personlig reagerer på den(Her går jeg kun inn på det første bildet, det som er helt mørkt)
Først kan jeg kanskje spørre meg selv: Hva føler jeg når jeg ser på dette bildet? Det første jeg tenkte, var kanskje at bildet er ganske uhyggelig og litt ubehagelig. Først så jeg bare et barn i et fang, så oppfattet jeg noe jeg tenker må forestille blod og deretter så jeg litt på helheten, at kvinnen ser trist ut, at hun er kledd i svart og at barnet er helt nakent, men likevel blottet uten pleddet sitt... Jeg lurer på om det er dødt, om det bare er veldig sykt eller hva det er som skjer. Jeg begynner også nesten å lure på om det har blitt drept. Barn blør ikke uten grunn, så noen må jo nesten ha gjort dette mot det? Kanskje det er en far som har drept det? I så fall svirrer tankene mine videre. Hvorfor skulle han ville det? Var ikke barnet hans?

Når det kommer til symboler, har jeg et veldig svak sans når det gjelder å fange dem opp... De eneste symbolene jeg kan tenke meg, er det faktum at barnet ligger i et hvitt pledd. Hvitt kan bety ren og urørt. Barnet var uskyldig, en unge kan aldri ha begått noen synder. Det at det ligger i det hvite pleddet tror jeg skal fremheve det. Det har ikke gjort noe galt, men måtte likevel dø.
Kvinnen er også kledd i svart, noe som fremstiller død, ensomhet og andre negative ting. Sorg, hat? Hun er trist fordi barnet hennes døde og fortjente en sjanse.
I hatten har hun en rød fjær eller noe slikt. Rødfargen er mørk, nesten som blod. Dette kan symbolisere morens kjærlighet for barnet.

Jeg synes bildet er veldig konkret og hvis jeg skulle prøve å finne på en annen teori om hva bildet handler om, ville det nok vært at kvinnen kanskje drepte barnet selv? Kanskje det er hun som tok livet til ungen. Dette kan ha vært fordi det var utenfor ekteskapet og hun ikke klarte å bære skylden eller ha det på samvittigheten og derfor dreper det. Vi ser jo at hun holder tørkleet foran munnen sin. Dette kan vise til at hun angrer og ikke vet hva hun skal gjøre nå...

Det er vanskelig å si hva Munch ville formidle med bildet sitt... Han hadde jo en oppvekst hvor folk døde ifra ham og på denne tiden var nok også barnedød "normalt" at slike tragedier skjedde(Normalt satt i hermetegn fordi det var mer normalt enn hva det er i våre dager)... I tillegg sies det jo at han hadde et litt spesielt forhold til kvinner. Som det står på wikipedia(Direkte kopi):
"Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen Livsfrisen, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører temaer rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli."
"Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som Det syke barn (1886, portrett av hans syke søster Sophie), Vampyr (1892–94), Aske (1894) og Pikene på broen. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer."
Som jeg har uthevet med rødt, står det at han ofte fremstilte kvinner som uhyggelige og lidende skapninger. Kvinnen på bildet over lider tydelig. Det at han ofte fremstilte dem som "livsoppslukende vampyrer" kan muligens sterke teorien om at det var hun selv som drepte barnet. Uhyggelig er hun i hvert fall!

Til slutt vil jeg si min lille mening om bildet. Jeg må si at jeg synes det er interessant å se på. Motivet kan på ingen måte beskrives som noe vakkert, men en side av meg som alltid har latt seg fascinere av det mørke og til dels groteske, sier at den liker bildet. Det er veldig ærlig og følelsen jeg får av å se på det er et som et dikt hvor meningen aldri står nevnt svart på hvitt og du tror du kanskje har forstått poenget, men det likevel ligger og svever litt.
Det er mørkt, dyster og trist, men likevel er komposisjonen og fargesammensettingen fin. De organiske linjene og formene i bildet beholder roen selv om bildet er ganske støtende.

tirsdag 7. desember 2010

Kontroversiell Kunst

Vi fikk i oppgave å fortelle om en kontroversiell kunstner. Jeg trakk kunstneren Damien Hirst og da jeg søkte han opp, kjente jeg med en gang igjen dyrene som var delt i to og puttet på formaldehydtanker, som tidligere skapte mye oppsikt i media.

Selv om dyrene er døde og delt i to, har de likevel et rolig preg
over seg i det blålige lyset av tankene og den tette stillheten de
omringes av. De er også sammen.
Tittel: Mother and Child Divided 
Da han var ung, var han litt av et bøllefrø som ingen klarte å holde styr på. Han fikk dårlige karakterer og fikk senere rus og alkoholproblemer. Senere klarte han komme seg ut av dette og kom også inn på en kunstskole som ville ha ham. Her fikk han sitt gjennombrudd og ble etterhvert en av verdens rikeste kunstnere.

Det han er mest kjent for, er dyrene som han har på formaldehydtanker og andre installasjoner. De fleste inspirert av døden og det makabre. Dette er ikke det eneste han gjør, han driver også med annen form for skulptur og litt maling. 

Et eksempel på en skulptur han har laget.
Tittel: Virgin Mother

Han liker også å sette hodene våre på prøve og
"leke" med naturen for å skape et svakere skille mellom
virkelighet og fantasi.
Tittel: The Dream
Det sies at Hirst ikke bare lager denne provoserende og kontroversielle kunsten fordi han synes det er fint, men også fordi nå som han er anerkjent og mektig, vil han tøye grensene og se hvor langt han kan strekke begrepet kunst. Dette synes i hvert fall jeg personlig høres veldig interessant og rart ut. Det gjør ham kanskje til en grusom person, men det sier jo litt om samfunnet vårt. Uansett hvor stygge ting han måtte komme på å lage fra nå av, så kommer han nok til å klare seg. Det er alltid noen som er villige til å betale masse penger for slike ting.

Et eksempel på at Damien Hirst tøyer grenser. Denne installasjonen er en illustrasjon på livets sirkel. Det består av et kuhode, larver, fluer, sukker, vann og insektslampe. Tittelen "In a Thousand Years" er også med på å forsterke at dette er noe som varer evig. Fødselen, livet og døden til fluene er i den boksen...
Noe som ikke er så tøft å bringe opp når det snakkes om denne kunstneren, er at han har flere ganger blitt beskylt for å kopiere andre folks verk. På wikipedia står det om de forskjellige gangene han har stjålet eller gjort om på andres verk, men et eksempel som er veldig lett å gjennomskue, er at han laget et dødningshode dekket i diamanter. Dette verket er verdenskjent. Laget i samme størrelse som et kranie med ekte mennesketenner. Det som er litt spesielt, er at en av hans nære venner noen år tidligere laget et dødningshode ut av krystall...... 

"For the Love of God" Damien Hirst

"Spiritus Callidus" John LeKay
Som dere ser er det en stor likhet her... På denne bloggen her, så jeg at noen også har skrevet om Damiens kopiering, bare at de vektlegger at det ikke er så unormalt å kopiere andre sine ting kanskje...

Et sitat han har sagt er: 
Lucky for me, when I went to art school we were a generation where we didn’t have any shame about stealing other people’s ideas. You call it a tribute.
Det sier kanskje noe om hans tankegang... 

En kalv med gullklover og horn. Han har så mye penger at han kan jo gjøre omtrent hva han vil...
Det han vektlegger når det kommer til kunsten sin, er at det ikke alltid er så viktig hvordan verkene utføres så lenge det er en god tanke bak det. Han har også veldig lange titler på verkene sine og sier at hvis noe blir sagt i en setning som han liker, kan det godt være han skriver det ned og tar vare på det tilfelle han kan bruke det noen gang. 
Et eksempel på at det er tanken og bearbeidingen som teller er bildene hans som er fulle av prikker. Blant annet LSD som dere ser i bakgrunnen av kalven på bildet over. Her har han fått assistenter til å male alle prikkene. Selv har han ikke tålmodighet og sier selv at han kun har malt fem prikker. Likevell er de verdt masse penger fordi det er hans signatur på dem... 

En del av utstillingen "The Tranquillity of Solitude"


Til slutt vil jeg si min egen mening på dette. Jeg ser det ikke nødvendig å vektlegge hva som er kontroversielt ved dette. Oppskårne dyr og installasjoner med levende fluer sier sitt, det skriker KONTROVERSIELT! 
Ellers er jeg selv dratt mellom om jeg skal mislike kunsten hans fordi det å utnytte skapninger og levende dyr i installasjonene hans er grusomt, eller om jeg bare skal la meg fascinere over denne spesielle måten å skape kunst på.
Sterkest er nok fascinasjonen. Død og smerte er noe jeg selv inspireres mye av når jeg tegner eller driver med kunst... Selv om det er grusomt, er mye av det makabre fremstilt på en vakker og fredfull måte. Kanskje er det ikke korsfestede sauer jeg har i tankene når jeg sier dette, men enhjørningen, haien, kalven og kuen... Det er grusomt, men vakkert og jeg skulle ærlig ønske å få sett dem i virkeligheten en gang.....

onsdag 6. oktober 2010

NUART 2010

Nuart er en festival som arrangeres i Stavanger, Norge hvert år. Festivalen har nå holdt på i ti år. Artister fra forskjellige steder rundt i verden besøker Norge og setter sine merker rundt omkring i byen Stavanger. Til slutt dannes et av Europas mest levende og spennende utendørs kunstareal.
Kunstverkene er ikke samlet, men spredt rundt i terrenget. Noen litt skjulte, andre ikke like vanskelige å få øye på. Noen er det også vanskelig å få øye på selv når du står rett ved siden av den, men når du først legger merke til dem, blir du så fascinert at du går og ser etter liknende over alt.

Kan du se kunstverket her? (Strømboksen har blitt til en mini boligblokk)
Nuart handler om street art. Men hva er street art? Fenomenet er ikke nytt for verden, men det er likevel kanskje ikke alle som vet at det er nettopp det dette heter. Kunsten er tilgjengelig for alle. Skaperne vil at det de skaper skal kunne betraktes av hvem som helst, uansett status eller økonomi, kunst skal ikke skjermes bort på museer og gallerier hvor kun de med penger kan la seg inspirere.

Innholdet i street art kan variere. Mange bruker denne ulovlige kunstretningen til å spre sine meninger innenfor politikk og setter kanskje spørsmål på verden gjennom kunsten deres. Kanskje også uten ord, får de frem meningene, setter ting på spissen ved å visualisere og overdrive sannheten. Selv om det ofte går i politikk, betyr ikke det at all street art er ment for å snu om meningene til folk og få dem til å åpne øynene, ofte kan det også bare være ren kunst laget for å illustrere noe fint uten noe dypere mening...



Street art har forskjellige måter å uttrykkes på. Man har
-       Sjablong: Her lages en form i en plate hvor man etterpå sprayer eller maler over. Det som blir sprayet/malt, er ofte skyggene i bildet.
-       Plakat: brukes oftest til å få frem et poeng eller en mening politisk gjennom skrift og/eller bilde. De henges opp rundt forbi med enten lim, eller stiftemaskin
-       Klistremerke: Er som en plakat, bare mindre og mer effektivt å henge opp. De er laget av enten papir eller plastikk hvor skaperen bruker tusj, spray eller datamasking for å lage motivene sine.
-       Grafitti: Er enten tag(Noen få bokstaver som er godt innøvd og tar liten tid å rable ned) eller piece(store tidkrevende bilder som ofte også består av bokstaver i farger laget med spray) Begge deler følger egne krav som går på originalitet og fargebruk. Alle kjenner til grafitti og har sine egne tanker om dette. Ofte mislikes det fordi det blir ansett som hærverk. Selv om ikke alle følger det, er det normer og uskrevne regler som sier at man ikke skal tagge eller sette sine piece på kirker, dyre materialer og folks private eiendommer. Likevel er det jo ikke alle som klarer å følge disse reglene da...

En av kunstnerene som var med på årets Nuartfestival, er street art kunstneren Blu.
Før jeg ble kjent med Nuart, hadde jeg aldri hørt om denne kunstneren, men jeg er veldig glad for å
ha funnet ham. Fordi han har valgt å leve med skjult identitet, vet man veldig lite om han, annet enn
at han bor i Bologna i Italia.
Det som er spesielt med denne kunstneren, er at han har en enorm kapasitet som han veldig tydelig
benytter seg av. Han har etterlatt maleriene sine på utallige vegger, lager massevis av skisser i tillegg
til at han også lager filmer.



Selv om han gjør mye forskjellig, er det veggmalerier han driver mest med. Når han maler, er det som regel improviserte malerier hvor han utnytter forskjellige detaljer i bygget. Eksempel på dette, er vinduer som bli til øyner og munner.

Her har han utnyttet veggens detaljer veldig mye. Pipen er blitt en nese,
Vinduet har blitt munnen og personen holder skiltet som allerede er der. 
Når jeg ser på bildene hans, blir jeg veldig inspirert og må ofte trekke litt på smilebåndet. Jeg synes stilen hans er annerledes og merkelig, men jeg liker den. Nå som jeg har sett gjennom både skissene hans på hjemmesiden hans, finner jeg mange bilder som kanskje er litt makabre, men også setter litt spørsmål på samfunnet vårt. Jeg ser ikke meningen bak alle bildene, men ofte, er jeg helt enig i hvordan han overdrevent illustrerer ting som vi kanskje tenker, men ikke sier.

Et eksempel på et bilde som setter spørsmål på livet vi lever. 

tirsdag 5. oktober 2010

Universell Utforming

(Jeg har ingen bilder i dette innlegget fordi da resten av klassen tok bilder, jobbet jeg med en annen blogg... Jeg skal likevel prøve å få tatt bilder så fort som mulig)

Universell utforming er et begrep som blir brukt innenfor design og arkitektur. Det dette går ut på, ligger litt i ordet. Utformingen på nåtidens bygninger, skal være universelt, slik at hvem som helst skal kunne bevege seg inn og ut av bygget uansett om personen er med eller uten små eller store handikapp.

Tanken bak dette verdensomspennende begrepet, er at ingen skal bli diskriminert i samfunnet, og alle skal kunne benytte godene som er der ute. Man skal ikke stoppes fordi man ikke kommer inn døra, eller ikke kan gå i trapper.

På Vågen videregående skole, er det veldig mange ting som tydelig er for å gjøre bygget tilgjengelig for alle.

Det som kanskje er enklest å legge merke til når man kommer inn på skolen, er de lyse, grå feltene på gulvet. Fra døra og bort til trappene går denne linjen. Linjen er laget av gummi slik at den har en annen overflate enn selve gulvet, i tillegg til at den har små knotter. Når du kommer til trappa, er det svarte linjer som viser hvor trappetrinnets kant er. Den samme overflaten som er på linjene på gulvet, er også her i trappa. Når du kommer til dørene i bygget, er det en sirkelformet flate foran hver inngang, som viser at det er en dør der. Grunnen til disse lyse feltene på gulvet, er fordi de er i kontrast med resten av gulvbelegget som er svart. Dette gjør at svaksynte lett kan se hvor de skal gå, og hvor det er dører. Grunnen til overflaten på disse grå feltene, kan jeg tenke meg er fordi hvis man går med en blindestokk, skal man kunne kjenne forskjell på gulvet og den ledende linjen.
Utfor hver dør, er det også plassert et lite skilt hvor nummeret på rommet står med vanlig skrift, men også med blindeskrift.

Det man i tillegg lett legger merke til, men kanskje ikke forbinder med universell utforming, er at det finnes flere heiser i bygget. Selv om mange bruker dem nå som ikke er handikappet, er de først og fremst ment for at folk i rullestol eller andre handikapp, skal kunne ta heisen til hver etasje.

I alle trappene finner man også rekkverk. Disse er jo gode å ha for alle og enhver, uansett alder og form, men de er kanskje enda mer til hjelp for folk som har vansker med å gå.

Noe som ikke er så lett å legge merke til igjen, er nok det at dørene følger en viss bredde som gjør at rullestoler skal kunne komme seg gjennom. Det er også lagt en ganske flat list i hver dør, slik at rullestoler faktisk skal kunne rulle inn dørene uten å måtte anstrenge seg og få hjelp...

Skolen har også flere handikapptoaletter som er store og romslige, med armlen til toalettet og en vask som har et langt håndtak på springen.

Jeg har også lagt merke til noen små skilt som henger rundt forbi på skolen hvor man ser bilde av et øre. Jeg vet ikke helt hva disse betyr, men noen fortalte meg at det var at man skulle stille høreapparater inn på en spesiell frekvens for å kunne høre beskjeder som ble gitt på høytalerene, eller noe slikt...

Personlig synes jeg at det å bruke universell utforming i bygging av hus og andre offentlige bygninger, er en veldig god ting. Det er jo allerede forferdelig å ha en skjebne i en rullestol for eksempel, og hvis man da i tillegg ikke kunne være hvor man vil, måtte bruke spesialtilbud på alt og kun kunne velge noen utvalgte boliger, er det ikke noe lett lenger... Utformingen av en bygning, skal ikke være grunnen til at du ikke kan følge drømmene dine....

Fremtidsbyen Sandnes

Før jeg fikk faget "Visuell kultur og samfunn" på skolen hvor vi fokuserte blikket på Sandnes by sitt utseende, hadde jeg egentlig aldri tenkt over hvordan byen egentlig så ut. Jeg har bodd her så å si hele livet mitt og alltid bare godtatt hvordan omgivelsene rundt meg så ut.
Nå som vi faktisk har sett oss litt rundt med objektive og kritiske øyne, innser jeg at utseendemessig, er det ganske mange feil i byens sentrum som kunne blitt gjort annerledes.

For det første er det ingen grønne områder i byen omtrent. Vi har kun Sandvedparken og en hage bak kirken som jeg klarer å komme på nå som faktisk er så store at det er mulig å oppholde seg på dem.
Sandvedparken er en veldig fin park som jeg er glad vi har, men den ligger så langt utfor selve sentrum at det blir ikke til at vi går dit noe særlig. Man kan ikke tenke "Kom igjen, vi går og setter oss i parken mens vi spiser," noe som hadde vært koselig og fint. Det hadde tatt alt for lang tid å i det hele tatt finne den rette plassen for å spise denne maten til at det i det hele tatt skulle vært aktuelt. Jeg synes det skulle vært en mellomting. Sandvedparken er fin, men alt for langt borte og veldig stor. Vi skulle hatt en park som var sentral men heller ikke alt for stor.

Når jeg i innledningen sier at det er mange "feil" innenfor det utseendemessige i byen, mener jeg at det mange steder ikke trengs all verden med penger for å fikse det opp. Noen steder, er det bare noen enkle fasader på hus som er utgått for lenge siden, som er grønne av mose og skitne. Noen ting hadde også kanskje sett bra ut dersom det bare ble malt, mener jeg.

Området bak Pekin Cuisine
Noe jeg også synes er litt trist, er at da min gruppe var ute i byen og så etter eksempler på uterom i byen, fant vi en veldig fin og åpen plass mellom noen hus(Bak kinarestauranten "Pekin Cuisine"). Denne plassen er for øyeblikket veldig forfalt, men hvis man hadde fikset på fasaden på bygningene rundt, vasket området og pusset det litt opp, kunne dette blitt en glimrende og intim plass hvor folk kunne samles, hatt en kafé for eksempel og andre ting som kunne trukket folk hit. Plassen er litt trang, og på den måten føler man ikke at hele verden ser på når man er der.



Området bak den gamle kinoen som det visstnok
er planer om å endre
Det er også et ganske stort område bak den gamle kinoen hvor man fint kunne laget en plass for marked og uterom, men det har jeg forstått at folk allerede har planer om å gjøre. Ulempen med denne plassen er at den kanskje regnes som litt langt utfor sentrum med tanke på at det er helt i enden av langgata, men hvis det er en fin plass, burde jo folk tiltrekkes det.

Gjennom et gruppearbeid jobbet den gruppen jeg var på mye med siloene ved siden av Vågen videregående skole. Det vi kom frem til da, var å gjøre siloene om til et kulturområde. Vi ville at deler av bygget skulle være for konserter, kafé og kunst, mens resten av denne store bygningen skulle vært studentboliger. Tenk så tøft å ha leilighet midt i sentrum i en gammel silo! Mange er for å rive denne høye bygningen, men mange er også imot det. Min mening er å beholde dem. De har vært der så lenge nå, at de like så godt kan forbli, bare blitt utnyttet bedre.
Jeg er også sterkt for at toppen skulle blitt brukt til utkikksplass for allmennheten. Jeg tror det hadde vært fantastisk å kunne gå opp i en slik høyde for å se byen Sandnes ovenfra.

Et bilde av siloene. Tatt fra inngangen
til Vågen videregående skole.

tirsdag 21. september 2010

Modernismen/Funksjonalismen


I dette innlegget skal jeg fortelle litt om funksjonalisme, eller modernisme som det også er kjent for.

Funksjonalismen kom til verden på begynnelsen av 1900 tallet. Hvis vi skal regne Le Corbusiers ”Fem punkter for en ny arkitektur” som det første innenfor retningen, oppstod det litt mer konkret i år 1926.

Et viktig utsagn for retningen, er ”form følger funksjon”(Louis Sullivan) og hvis du husker dette, husker du hva det meste av funksjonalismen handlet om. Det skulle være enkelt og gjøre nytte for seg; være funksjonelt, som igjen forklarer navnet på retningen.
Ordet modernisme blir også nevnt når det er snakk om funksjonalisme og det er fordi navnet på retningen finnes i flere varianter hvor modernisme er ett av dem, i tillegg til funksjonalisme. Den har også blitt kalt ”Den internasjonale stil” og ”Art Deco”.

Le Corbusier lagde fem punkter som har vært veldig viktige innenfor modernismen/funksjonalismens utvikling:
-       Skjellett i stålarmert betong
-       Flatt tak med terrasse
-       Fri innvendig planoppløsning(Noe som betydde at innvendige vegger ikke skulle ha noe betydning eller bæreevne og kunne plasseres hvor som helst i rommene)
-       Horisontale vindusbånd
-       Den frie fasaden skulle komponeres


Mies Van Der Rohe hadde til og med
sitt eget frimerke!
Innen modernismen var det fire arkitekter som ble ansett som ”De fire store”. Disse var Le Corbusier, Walter Gropius, Mies van der Rohe  og Frank Lloyd Wright. ”Barcelonapaviljongen” var en bygning og kunstverk laget av en av dem, Mies van der Rohe.
Bygningen ble laget i sammenhengen med verdensutstillingen som var i Barcelona i 1929. Ett år seinere ble den revet, men i senere tider, i år 1983, bygget de opp en kopi av denne kjente og spesielle bygningen på det samme stedet den stod under utstillingen. Dette fikk de til på grunn av detaljerte svart-hvittbilder og gode plantegninger.
Bygningen er kjent for sin rene, enkle arkitektur og materialene marmor og travertin, med basseng, stålplater og glassvegger.

Under ser du noen bilder av Barcelonapaviljongen både utpå og inni:

Til slutt kan jeg jo si litt om mine meninger når det kommer til funksjonalismen. Siden jeg personlig ikke er så veldig opptatt av arkitektur, så har jeg ikke lest og sett så veldig mange bilder av det her i livet mitt, men jeg synes jo det virker praktisk å følge funksjonalismens prinsipper. Ved hjelp av dem, får man det funksjonelt i hjemmet. Man får store vinduer som gir lys og god plass inne i hjemmet, noe som da er veldig befriende og kanskje også kan hjelpe på å få orden i hodet mentalt, hvis det er litt systematisk og rent rundt deg. 
En litt negativ side igjen er at jeg ofte ser at det som ble laget i funksjonalismens storhetstid, kanskje ikke ser like bra ut nå lenger, og har gått litt ut på dato. Da tenker jeg ikke på kunstverk som Barcelonapaviljongen over, men mer blokker og lignende hvor fasaden ikke er så veldig pen lenger fordi det er veldig tydelig at det er mange år siden det ble bygget... Da er det bedre med bygg som blir bygget nå, men som har inspirasjon og punkter fra funksjonalismen i seg... men dette er jo selvfølgelig bare min mening da!

torsdag 2. september 2010

Byplanlegging


For å få en by til å fungere bra, er det viktig at byen er godt sammensatt slik at det er lett å kommunisere og finne frem. For å få dette til, er det bra å planlegge byen og hvis den ikke er ideell allerede, kanskje gjøre noen justeringer og endringer for å gjøre slik at det fungerer bedre.

Her kommer begrepet byplanlegging inn. Byplanlegging handler om hvordan gater, plasser, kvartaler, sentrumsområder, uteområder, forretningsområder, boligområder og lignende skal plasseres i forhold til hverandre for at det skal bli best mulig å bo der. 

Opp i gjennom tiden har det oppstått flere syn på hvordan byplanleggingen burde være og hvilke behov som er viktigst å tilfredsstille.  

Under kan du lese om noen sentrale punkter innenfor det med byplanlegging og dens historie:
-   Le Corbusiers byplan
-   Townscape bevegelsen
-   Pragmatisme (I dette tilfellet WiMBY! i Rotterdam)
-   ”New Urbanism” (I dette tilfellet Celebration i Florida)

Denne mannen mente at med vår teknologi skulle det være mulig å slippe å bo i en grå, skitten og røykfullt by blant industribygninger. Med disse baktankene, laget han en plan som viste en by laget for tre millioner mennesker. ”Ville Contemporaine pour trois million inhabitants” kalte han denne planen.
         Det dette gikk ut på var at all industri skulle flyttes til utkanten av byen slik at folket skulle slippe å gå og traske rundt mellom industribygg og eksos. Det skulle være frodig og grønt i denne byen og ting skulle bygges i flere plan med en flyplass på toppen. Rundt skulle det være 24 skyskrapere i glass som skulle være 183 meter høye! I bygningene skulle viktige ting som bankvirksomhet og forretningsledere oppholde seg. Lavere mot bakken, skulle folk bo i boligblokker og gå på jobb i industriområdet i utkanten av byen, som nevnt oppfor.
Selv om bil var og er et veldig viktig fremkomstmiddel for de fleste, skulle all trafikk bli plassert utenfor de viktigste parkområdene slik at man ikke skulle bli plaget av det.
         Da denne planen ble presentert i 1922, så folk på det som en by fra fremtiden, science fiction, kalte de det, og når jeg selv leser om det må jeg jo si at det er ganske store tanker denne mannen hadde fått. For å få det til, ville han også rive halve Paris sammen med viktige historiske bygg og lignende, så planene var kanskje noe som passet bedre for fremtiden.
Personlig synes jeg det er veldig fint å ha en by som satser på grønt liv og natur, men det er ikke alt som lar seg gjøres når det faktisk er noe der man vil bygge... Men hvis vi ser på synet og tankene folk hadde da de først fikk se denne ideen; noe fra fremtiden, så er det kanskje nettopp det dette er. Kanskje denne planen er en perfekt løsning dersom vi ble angrepet av romvesner som flatet byer som Paris med jorden?


Townscape bevegelsen
Dette var en bevegelse som bygget på å holde byen samlet og litt mer intim. Folk kritiserte ofte funksjonalismen fordi det brøt med det som var tradisjonelt og ofte kunne anses som kaldt og for firkantet. Dermed bygges Townscape idealene på å holde byen tett, og konsentrert i tillegg til at det skal tilrettelegges for sosialt miljø. Strukturen på disse byene er ofte inspirert av middelalderen.

Pragmatisme
Når det er snakk om pragmatisme i arkitektur, handler dette begrepet om å gjøre det beste ut av det dagligdagse og vanlige. I stedet for å lage noe helt nytt, gjør man noe nytt ut av de allerede eksisterende fysiske formene heller.

Et eksempel her er et nederlandsk prosjekt med navn WiMBY! I dette prosjektet gikk beboere, entreprenører, arkitekter, politikere, forskere og designere sammen for å gjøre det beste ut av dagligdagse steder og bygninger i en fattig bydel i Rotterdam i Nederland som ble bygget opp etter andre verdenskrig. Prosjektet varte fra 2001 til 2007 og deres tanke var å gjøre dette stedet til en attraktiv plass å bo.
Her ser du et eksempel fra WiMBY! prosjektet

”New urbanism”
Denne retningen innenfor byutvikling bygger på et trygt, harmonisk miljø som også er inspirert av tradisjon og estetiske idealer.
Byen Celebration i Florida bygger på disse idealene. Her ser du hus inspirert av 1700- og 1800-tallet. Byen strekker seg ut fra kirken og rådhuset som ligger i sentrum og husene selv kan minne om stilen fra kolonitidene med hvite gjerder rundt og egne hager.  Gatene er smale og det finnes også en liten kunstig innsjø, for å gjøre det enda mer perfekt og pent.
For å legge til en personlig liten tanke her, kan jeg tenke meg at å bo en slik plass må få deg til å føle at du bor i en gammel, amerikansk film hvor alt er perfekt. Ingenting galt skjer, du er velskapt, har en veloppdratt familie, bil, god jobb og naboene dine inviterer til grillfest i ny og ne om sommeren. Jeg vet ikke om det er slik de har det de som bor der, men i så fall er det litt skremmende å tenke på. Der... er man omgitt av perfektheten.... Nei da, jeg vet ikke. Det er sikkert fint der, men for meg virker det litt for A4 og perfekt. Jeg liker bedre variasjon hvor ting skiller seg ut, og ville nok trives best i en middelaldersk by, eller fremtidsbyen som skal komme etter at romvesnene jevner Paris med jorden...