Tegneserieutstilling 2011, Kinokino

Et bilde laget av Lene Ask i forbindelse med utstillingen

"Serieglobus" er en utstilling på Kinokino i Sandnes hvor de har samlet tegneserier fra hele verden som tar opp konflikter i alle mulige varianter. Konfliktene kan være alt fra krigen, Nord-Korea, Nagasaki til kvinnenes liv i Afrika osv.

Da vi var på utstillingen hadde jeg allerede vært der og kikket to ganger før, så det hele var ikke så veldig nytt for meg. Likevel hadde jeg jo hatt mine første inntrykk den første gangen jeg var der!

Jeg likte hvordan de hadde fremstilt de forskjellige tegneseriene. Noen plasser så man originaltegningene og hvordan de hadde sett ut på trykk under. Andre plasser hadde de kledd hele vegger med ruter fra tegneseriene.

Personlig falt jeg ganske mye for originalene som hang rundt forbi. Ettersom jeg selv tegner og maler så mye, er det interessant, inspirerende og noen ganger lærerikt å se på andres arbeider. Det var også litt spesielt med tanke på at det var originaler til tegneserier, noe man sjeldent kommer over.
På grunn av dette har jeg tenkt å skrive litt ekstra om Reinhard Kleist sine arbeider på utstillingen. Jeg hang meg ikke så mye opp i tegneserien i seg selv, husker knapt hva den var om, men de såkalte "reiseskissene" hans var nydelig utformet med en spesiell fargebruk, sikre linjer, spesielle teksturer og andre interessante effekter fanget oppmerksomheten min ganske fort og der ble jeg stående og se på bildene hans i flere minutter.

Kunst under krig, revolusjon eller undertrykking

I dette innlegget skal jeg analysere et bilde som er malt i sammenheng med undertrykkelse, krig eller revolusjon. Jeg valgte bildet "War Triptych" eller originaltittelen: "Der Krieg" av maleren Otto Dix som var en tysk kunsnter.

"Der Krieg" av Otto Dix, malt i 1932. Større bilde her

Bildet er et triptyk og derfor sammensatt av flere forskjellige malerier. Det er veldig mye dramatikk i bildene og det som er avbildet er de forskjellige sidene av en krig. I det første bildet ser vi soldater som er på vei mot krigen. Himmelen er rød av blod som skal bli spilt og det er en dyster, kald stemning med frostrøyk over bakken og blant soldatene. På det neste bildet er vi i krigen. Det har pågått en stund og landskapet er øde, nesten litt ørkenaktig. Det ligger kadavre over alt og en ensom sjel med gassmaske ser ut til å vandre gjennom det hele. Vi ser skudd i et lik som tegn på at det har gått heftig for seg her og en kropp er hengt opp i et slags stativ med en pekende finger mot dette nedfelte liket.
I det tredje bildet ser vi noen bleke skapninger som kjemper seg gjennom et enda mer ødelagt område.

Det kan minne litt om en verdens undergang fordi himmelen har to hull i seg som lyser mørkt og bakken og jorda minner mest om en stor og seig, grøtaktig overflate. Ansiktet på personen som prøver å dra med seg en annen person ser ikke trist ut, det ser mer steinaktig ut, som om alle følelser har forsvunnet og det ikke er mer igjen der inne.
På det siste bildet som er under alle de andre bildene ser vi flere lik som ligger ved siden hverandre i en trekasse. Dette skal sikkert illustrere hvor folket i krigen endte, i massegraver. De fikk ikke egne personlige graver, men måtte dele dem med mange andre i de fleste tilfeller, selv om jeg trodde at de ekte massegravene egentlig bare var et hull i bakken, ikke en kiste....

Bildene er malte i dystre farger. Brun og rød går veldig mye igjen. Dette kan jeg tenke meg er fordi blodet i kroppen er rødt og det blir brunt når det tørker. Dermed får det en mye råere følelse når disse fargene blir brukt. Ellers blir det også brukt en grumsete grønnlig farge. Grønn er komplimentært for rødt  og blir også mye brukt i sammenheng med ting som er skitne og kanskje litt overgrodd.
Fargene på det første bildet er litt mer blålige enn fargene på de andre bildene. På bilde nummer to la jeg også merke til at himmelfargene er ganske todelt. Til venstre er himmelen mer blålig, akkurat som det første bildet og på den høyre siden er det mer rødlig og mørkt. På grunn av dette sklir det lettere sammen med bildet ved siden av. Kanskje himmelen også er med på å peke mot mørkere tider? Vi bruker jo ofte fra venstre til høyre som vår naturlige tidslinje(Eks.: Vi leser fra venstre til høyre).

Da jeg først så bildet, så jeg kun det mellomste og det største bildet. Det første jeg tenkte var kaos, jeg så egentlig ikke helt hva det var. Etterhvert klarte jeg å skille de forskjellige detaljene og innså hvor brutalt og grotesk bildet er. Det falt litt i smak. Jeg har en liten interesse for groteske bilder, og måten det ekle var såpass kamuflert på gjorde at det fanget interessen min når jeg så nærmere etter. Jeg synes det er malt på en spesiell måte. Fargene er kompinert på en litt uvant måte og har en litt matt tone over seg.

Da jeg leste litt om kunstneren ga bildet også litt mer mening. Da han var ung, meldte han ser frivillig til å være med i fronten under første verdenskrig. Han ble skadet og senere ble han plaget med traumatiske mareritt fra ting han hadde sett og opplevd. Bildet over sier ikke noe om en spesifikk krig, men om krig generelt og er fremstilt på en ganske marerittaktig måte. Kanskje krigen som har blitt malt fremstiller krigene Otto Dix hadde i marerittene sine?

Bildeanalyse

I dette innlegget skal jeg skrive en analyse av et bilde malt av Edvard Munch. Bildet jeg har valgt å analysere var det veldig vanskelig å finne noe info om på norsk(Jeg ville ha et bilde som folk kanskje ikke har sett så mye før for å utfordre meg litt og gjøre det mer spennende), så jeg vet ikke den eksakte tittelen. Den engelske tittelen var "Inheritance" som på norsk betyr arv. Jeg vet ikke om arv er den originale tittelen på bildet, og kan derfor ikke si klart hva det heter...

Det er to versjoner av bildet, så jeg viser bare begge jeg. Edvard Munch pleide jo ofte lage flere versjoner av det samme motivet. Siden oppgaven ikke er ment for to bilder, kommer jeg ikke til å sammenligne dem så mye, men heller i hovedsak fortelle om det første og kanskje referere til det andre innimellom.

"Inheritance" av Edvard Munch

Først skal jeg begynne med det denotative og forklare saklig hva som er synlig i bildet.
Det første man får øye på når man ser bildet, er en kvinne som sitter med et barn i fanget. Hun er kledd i mørkt og barnet er nakent, halvveis inntullet i et laken. Først legger man kanskje ikke merke til det, men når man ser etter, ligger det blod-eller bare røde flekker på brystet og rundt halsen til barnet. Det er uvisst om barnet faktisk lever, det kan se ganske dødt ut. I hvert fall i maleriet til venstre. Til høyre har det mer liv i øynene.
Kvinnen holder et tørkle opp mot munnen og ansiktet.
Når det kommer til omgivelsene, er det ikke så mye å si. Kvinnen sitter på en benk. Det kan se ut som om hun har ytterklær på seg, noe som kan tyde på at hun muligens er på et venteværelse til et legekontor, sykehus eller noe annet.
Fargene i det første maleriet er veldig mørke og dystre. Det ser ut som det er et dunkelt lys i rommet, kanskje det er kveld? Fargene er også ganske matte. I det andre bildet er fargene mer sterke, men fortsatt preget av det dystre. Grønnfargen i bakgrunnen kan gi en litt syk følelse.
Teknikken er oljemaleri. Det første bildet er malt med den typiske Munch stilen, men er fortsatt ganske mykt. Linjene er organiske. I det andre penselstrøkene mye røffere. Man ser også et mer emosjonelt uttrykk i ansiktet til kvinnen.
Komposisjonen er ikke så komplisert. Motivet er plassert ganske mye midt på og deler bildet i to flater. En flate på hver side av kvinnen med barnet.

Nå skal jeg skrive den konnotative delen av analysen. Det vil si at jeg skal gå mer inn i dybden, prøve å forstå hva som blir formidlet gjennom kunsten og hvordan jeg personlig reagerer på den(Her går jeg kun inn på det første bildet, det som er helt mørkt)
Først kan jeg kanskje spørre meg selv: Hva føler jeg når jeg ser på dette bildet? Det første jeg tenkte, var kanskje at bildet er ganske uhyggelig og litt ubehagelig. Først så jeg bare et barn i et fang, så oppfattet jeg noe jeg tenker må forestille blod og deretter så jeg litt på helheten, at kvinnen ser trist ut, at hun er kledd i svart og at barnet er helt nakent, men likevel blottet uten pleddet sitt... Jeg lurer på om det er dødt, om det bare er veldig sykt eller hva det er som skjer. Jeg begynner også nesten å lure på om det har blitt drept. Barn blør ikke uten grunn, så noen må jo nesten ha gjort dette mot det? Kanskje det er en far som har drept det? I så fall svirrer tankene mine videre. Hvorfor skulle han ville det? Var ikke barnet hans?

Når det kommer til symboler, har jeg et veldig svak sans når det gjelder å fange dem opp... De eneste symbolene jeg kan tenke meg, er det faktum at barnet ligger i et hvitt pledd. Hvitt kan bety ren og urørt. Barnet var uskyldig, en unge kan aldri ha begått noen synder. Det at det ligger i det hvite pleddet tror jeg skal fremheve det. Det har ikke gjort noe galt, men måtte likevel dø.
Kvinnen er også kledd i svart, noe som fremstiller død, ensomhet og andre negative ting. Sorg, hat? Hun er trist fordi barnet hennes døde og fortjente en sjanse.
I hatten har hun en rød fjær eller noe slikt. Rødfargen er mørk, nesten som blod. Dette kan symbolisere morens kjærlighet for barnet.

Jeg synes bildet er veldig konkret og hvis jeg skulle prøve å finne på en annen teori om hva bildet handler om, ville det nok vært at kvinnen kanskje drepte barnet selv? Kanskje det er hun som tok livet til ungen. Dette kan ha vært fordi det var utenfor ekteskapet og hun ikke klarte å bære skylden eller ha det på samvittigheten og derfor dreper det. Vi ser jo at hun holder tørkleet foran munnen sin. Dette kan vise til at hun angrer og ikke vet hva hun skal gjøre nå...

Det er vanskelig å si hva Munch ville formidle med bildet sitt... Han hadde jo en oppvekst hvor folk døde ifra ham og på denne tiden var nok også barnedød "normalt" at slike tragedier skjedde(Normalt satt i hermetegn fordi det var mer normalt enn hva det er i våre dager)... I tillegg sies det jo at han hadde et litt spesielt forhold til kvinner. Som det står på wikipedia(Direkte kopi):

"Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen Livsfrisen, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører temaer rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli."

"Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som Det syke barn (1886, portrett av hans syke søster Sophie), Vampyr (1892–94), Aske (1894) og Pikene på broen. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer."

Som jeg har uthevet med rødt, står det at han ofte fremstilte kvinner som uhyggelige og lidende skapninger. Kvinnen på bildet over lider tydelig. Det at han ofte fremstilte dem som "livsoppslukende vampyrer" kan muligens sterke teorien om at det var hun selv som drepte barnet. Uhyggelig er hun i hvert fall!

Til slutt vil jeg si min lille mening om bildet. Jeg må si at jeg synes det er interessant å se på. Motivet kan på ingen måte beskrives som noe vakkert, men en side av meg som alltid har latt seg fascinere av det mørke og til dels groteske, sier at den liker bildet. Det er veldig ærlig og følelsen jeg får av å se på det er et som et dikt hvor meningen aldri står nevnt svart på hvitt og du tror du kanskje har forstått poenget, men det likevel ligger og svever litt.
Det er mørkt, dyster og trist, men likevel er komposisjonen og fargesammensettingen fin. De organiske linjene og formene i bildet beholder roen selv om bildet er ganske støtende.

Kontroversiell Kunst

Vi fikk i oppgave å fortelle om en kontroversiell kunstner. Jeg trakk kunstneren Damien Hirst og da jeg søkte han opp, kjente jeg med en gang igjen dyrene som var delt i to og puttet på formaldehydtanker, som tidligere skapte mye oppsikt i media.

Selv om dyrene er døde og delt i to, har de likevel et rolig preg
over seg i det blålige lyset av tankene og den tette stillheten de
omringes av. De er også sammen.
Tittel: Mother and Child Divided 

Da han var ung, var han litt av et bøllefrø som ingen klarte å holde styr på. Han fikk dårlige karakterer og fikk senere rus og alkoholproblemer. Senere klarte han komme seg ut av dette og kom også inn på en kunstskole som ville ha ham. Her fikk han sitt gjennombrudd og ble etterhvert en av verdens rikeste kunstnere.

Det han er mest kjent for, er dyrene som han har på formaldehydtanker og andre installasjoner. De fleste inspirert av døden og det makabre. Dette er ikke det eneste han gjør, han driver også med annen form for skulptur og litt maling. 

Et eksempel på en skulptur han har laget.
Tittel: Virgin Mother

Han liker også å sette hodene våre på prøve og
"leke" med naturen for å skape et svakere skille mellom
virkelighet og fantasi.
Tittel: The Dream

Det sies at Hirst ikke bare lager denne provoserende og kontroversielle kunsten fordi han synes det er fint, men også fordi nå som han er anerkjent og mektig, vil han tøye grensene og se hvor langt han kan strekke begrepet kunst. Dette synes i hvert fall jeg personlig høres veldig interessant og rart ut. Det gjør ham kanskje til en grusom person, men det sier jo litt om samfunnet vårt. Uansett hvor stygge ting han måtte komme på å lage fra nå av, så kommer han nok til å klare seg. Det er alltid noen som er villige til å betale masse penger for slike ting.

Et eksempel på at Damien Hirst tøyer grenser. Denne installasjonen er en illustrasjon på livets sirkel. Det består av et kuhode, larver, fluer, sukker, vann og insektslampe. Tittelen "In a Thousand Years" er også med på å forsterke at dette er noe som varer evig. Fødselen, livet og døden til fluene er i den boksen...

Noe som ikke er så tøft å bringe opp når det snakkes om denne kunstneren, er at han har flere ganger blitt beskylt for å kopiere andre folks verk. På wikipedia står det om de forskjellige gangene han har stjålet eller gjort om på andres verk, men et eksempel som er veldig lett å gjennomskue, er at han laget et dødningshode dekket i diamanter. Dette verket er verdenskjent. Laget i samme størrelse som et kranie med ekte mennesketenner. Det som er litt spesielt, er at en av hans nære venner noen år tidligere laget et dødningshode ut av krystall...... 

"For the Love of God" Damien Hirst

"Spiritus Callidus" John LeKay

Som dere ser er det en stor likhet her... På denne bloggen her, så jeg at noen også har skrevet om Damiens kopiering, bare at de vektlegger at det ikke er så unormalt å kopiere andre sine ting kanskje...

Et sitat han har sagt er: 

Lucky for me, when I went to art school we were a generation where we didn’t have any shame about stealing other people’s ideas. You call it a tribute.

Det sier kanskje noe om hans tankegang... 

En kalv med gullklover og horn. Han har så mye penger at han kan jo gjøre omtrent hva han vil...

Det han vektlegger når det kommer til kunsten sin, er at det ikke alltid er så viktig hvordan verkene utføres så lenge det er en god tanke bak det. Han har også veldig lange titler på verkene sine og sier at hvis noe blir sagt i en setning som han liker, kan det godt være han skriver det ned og tar vare på det tilfelle han kan bruke det noen gang. 

Et eksempel på at det er tanken og bearbeidingen som teller er bildene hans som er fulle av prikker. Blant annet LSD som dere ser i bakgrunnen av kalven på bildet over. Her har han fått assistenter til å male alle prikkene. Selv har han ikke tålmodighet og sier selv at han kun har malt fem prikker. Likevell er de verdt masse penger fordi det er hans signatur på dem... 

En del av utstillingen "The Tranquillity of Solitude"

Til slutt vil jeg si min egen mening på dette. Jeg ser det ikke nødvendig å vektlegge hva som er kontroversielt ved dette. Oppskårne dyr og installasjoner med levende fluer sier sitt, det skriker KONTROVERSIELT! 

Ellers er jeg selv dratt mellom om jeg skal mislike kunsten hans fordi det å utnytte skapninger og levende dyr i installasjonene hans er grusomt, eller om jeg bare skal la meg fascinere over denne spesielle måten å skape kunst på.

Sterkest er nok fascinasjonen. Død og smerte er noe jeg selv inspireres mye av når jeg tegner eller driver med kunst... Selv om det er grusomt, er mye av det makabre fremstilt på en vakker og fredfull måte. Kanskje er det ikke korsfestede sauer jeg har i tankene når jeg sier dette, men enhjørningen, haien, kalven og kuen... Det er grusomt, men vakkert og jeg skulle ærlig ønske å få sett dem i virkeligheten en gang.....

NUART 2010

Nuart er en festival som arrangeres i Stavanger, Norge hvert år. Festivalen har nå holdt på i ti år. Artister fra forskjellige steder rundt i verden besøker Norge og setter sine merker rundt omkring i byen Stavanger. Til slutt dannes et av Europas mest levende og spennende utendørs kunstareal.

Kunstverkene er ikke samlet, men spredt rundt i terrenget. Noen litt skjulte, andre ikke like vanskelige å få øye på. Noen er det også vanskelig å få øye på selv når du står rett ved siden av den, men når du først legger merke til dem, blir du så fascinert at du går og ser etter liknende over alt.

Kan du se kunstverket her? (Strømboksen har blitt til en mini boligblokk)

Nuart handler om street art. Men hva er street art? Fenomenet er ikke nytt for verden, men det er likevel kanskje ikke alle som vet at det er nettopp det dette heter. Kunsten er tilgjengelig for alle. Skaperne vil at det de skaper skal kunne betraktes av hvem som helst, uansett status eller økonomi, kunst skal ikke skjermes bort på museer og gallerier hvor kun de med penger kan la seg inspirere.

Innholdet i street art kan variere. Mange bruker denne ulovlige kunstretningen til å spre sine meninger innenfor politikk og setter kanskje spørsmål på verden gjennom kunsten deres. Kanskje også uten ord, får de frem meningene, setter ting på spissen ved å visualisere og overdrive sannheten. Selv om det ofte går i politikk, betyr ikke det at all street art er ment for å snu om meningene til folk og få dem til å åpne øynene, ofte kan det også bare være ren kunst laget for å illustrere noe fint uten noe dypere mening...

Street art har forskjellige måter å uttrykkes på. Man har

-       Sjablong: Her lages en form i en plate hvor man etterpå sprayer eller maler over. Det som blir sprayet/malt, er ofte skyggene i bildet.

-       Plakat: brukes oftest til å få frem et poeng eller en mening politisk gjennom skrift og/eller bilde. De henges opp rundt forbi med enten lim, eller stiftemaskin

-       Klistremerke: Er som en plakat, bare mindre og mer effektivt å henge opp. De er laget av enten papir eller plastikk hvor skaperen bruker tusj, spray eller datamasking for å lage motivene sine.

-       Grafitti: Er enten tag(Noen få bokstaver som er godt innøvd og tar liten tid å rable ned) eller piece(store tidkrevende bilder som ofte også består av bokstaver i farger laget med spray) Begge deler følger egne krav som går på originalitet og fargebruk. Alle kjenner til grafitti og har sine egne tanker om dette. Ofte mislikes det fordi det blir ansett som hærverk. Selv om ikke alle følger det, er det normer og uskrevne regler som sier at man ikke skal tagge eller sette sine piece på kirker, dyre materialer og folks private eiendommer. Likevel er det jo ikke alle som klarer å følge disse reglene da...

En av kunstnerene som var med på årets Nuartfestival, er street art kunstneren Blu.
Før jeg ble kjent med Nuart, hadde jeg aldri hørt om denne kunstneren, men jeg er veldig glad for å
ha funnet ham. Fordi han har valgt å leve med skjult identitet, vet man veldig lite om han, annet enn
at han bor i Bologna i Italia.
Det som er spesielt med denne kunstneren, er at han har en enorm kapasitet som han veldig tydelig
benytter seg av. Han har etterlatt maleriene sine på utallige vegger, lager massevis av skisser i tillegg
til at han også lager filmer.



Selv om han gjør mye forskjellig, er det veggmalerier han driver mest med. Når han maler, er det som regel improviserte malerier hvor han utnytter forskjellige detaljer i bygget. Eksempel på dette, er vinduer som bli til øyner og munner.

Her har han utnyttet veggens detaljer veldig mye. Pipen er blitt en nese,
Vinduet har blitt munnen og personen holder skiltet som allerede er der. 

Når jeg ser på bildene hans, blir jeg veldig inspirert og må ofte trekke litt på smilebåndet. Jeg synes stilen hans er annerledes og merkelig, men jeg liker den. Nå som jeg har sett gjennom både skissene hans på hjemmesiden hans, finner jeg mange bilder som kanskje er litt makabre, men også setter litt spørsmål på samfunnet vårt. Jeg ser ikke meningen bak alle bildene, men ofte, er jeg helt enig i hvordan han overdrevent illustrerer ting som vi kanskje tenker, men ikke sier.

Et eksempel på et bilde som setter spørsmål på livet vi lever. 

Universell Utforming

(Jeg har ingen bilder i dette innlegget fordi da resten av klassen tok bilder, jobbet jeg med en annen blogg... Jeg skal likevel prøve å få tatt bilder så fort som mulig)

Universell utforming er et begrep som blir brukt innenfor design og arkitektur. Det dette går ut på, ligger litt i ordet. Utformingen på nåtidens bygninger, skal være universelt, slik at hvem som helst skal kunne bevege seg inn og ut av bygget uansett om personen er med eller uten små eller store handikapp.

Tanken bak dette verdensomspennende begrepet, er at ingen skal bli diskriminert i samfunnet, og alle skal kunne benytte godene som er der ute. Man skal ikke stoppes fordi man ikke kommer inn døra, eller ikke kan gå i trapper.

På Vågen videregående skole, er det veldig mange ting som tydelig er for å gjøre bygget tilgjengelig for alle.

Det som kanskje er enklest å legge merke til når man kommer inn på skolen, er de lyse, grå feltene på gulvet. Fra døra og bort til trappene går denne linjen. Linjen er laget av gummi slik at den har en annen overflate enn selve gulvet, i tillegg til at den har små knotter. Når du kommer til trappa, er det svarte linjer som viser hvor trappetrinnets kant er. Den samme overflaten som er på linjene på gulvet, er også her i trappa. Når du kommer til dørene i bygget, er det en sirkelformet flate foran hver inngang, som viser at det er en dør der. Grunnen til disse lyse feltene på gulvet, er fordi de er i kontrast med resten av gulvbelegget som er svart. Dette gjør at svaksynte lett kan se hvor de skal gå, og hvor det er dører. Grunnen til overflaten på disse grå feltene, kan jeg tenke meg er fordi hvis man går med en blindestokk, skal man kunne kjenne forskjell på gulvet og den ledende linjen.
Utfor hver dør, er det også plassert et lite skilt hvor nummeret på rommet står med vanlig skrift, men også med blindeskrift.

Det man i tillegg lett legger merke til, men kanskje ikke forbinder med universell utforming, er at det finnes flere heiser i bygget. Selv om mange bruker dem nå som ikke er handikappet, er de først og fremst ment for at folk i rullestol eller andre handikapp, skal kunne ta heisen til hver etasje.

I alle trappene finner man også rekkverk. Disse er jo gode å ha for alle og enhver, uansett alder og form, men de er kanskje enda mer til hjelp for folk som har vansker med å gå.

Noe som ikke er så lett å legge merke til igjen, er nok det at dørene følger en viss bredde som gjør at rullestoler skal kunne komme seg gjennom. Det er også lagt en ganske flat list i hver dør, slik at rullestoler faktisk skal kunne rulle inn dørene uten å måtte anstrenge seg og få hjelp...

Skolen har også flere handikapptoaletter som er store og romslige, med armlen til toalettet og en vask som har et langt håndtak på springen.

Jeg har også lagt merke til noen små skilt som henger rundt forbi på skolen hvor man ser bilde av et øre. Jeg vet ikke helt hva disse betyr, men noen fortalte meg at det var at man skulle stille høreapparater inn på en spesiell frekvens for å kunne høre beskjeder som ble gitt på høytalerene, eller noe slikt...

Personlig synes jeg at det å bruke universell utforming i bygging av hus og andre offentlige bygninger, er en veldig god ting. Det er jo allerede forferdelig å ha en skjebne i en rullestol for eksempel, og hvis man da i tillegg ikke kunne være hvor man vil, måtte bruke spesialtilbud på alt og kun kunne velge noen utvalgte boliger, er det ikke noe lett lenger... Utformingen av en bygning, skal ikke være grunnen til at du ikke kan følge drømmene dine....

Fremtidsbyen Sandnes

Før jeg fikk faget "Visuell kultur og samfunn" på skolen hvor vi fokuserte blikket på Sandnes by sitt utseende, hadde jeg egentlig aldri tenkt over hvordan byen egentlig så ut. Jeg har bodd her så å si hele livet mitt og alltid bare godtatt hvordan omgivelsene rundt meg så ut.
Nå som vi faktisk har sett oss litt rundt med objektive og kritiske øyne, innser jeg at utseendemessig, er det ganske mange feil i byens sentrum som kunne blitt gjort annerledes.

For det første er det ingen grønne områder i byen omtrent. Vi har kun Sandvedparken og en hage bak kirken som jeg klarer å komme på nå som faktisk er så store at det er mulig å oppholde seg på dem.
Sandvedparken er en veldig fin park som jeg er glad vi har, men den ligger så langt utfor selve sentrum at det blir ikke til at vi går dit noe særlig. Man kan ikke tenke "Kom igjen, vi går og setter oss i parken mens vi spiser," noe som hadde vært koselig og fint. Det hadde tatt alt for lang tid å i det hele tatt finne den rette plassen for å spise denne maten til at det i det hele tatt skulle vært aktuelt. Jeg synes det skulle vært en mellomting. Sandvedparken er fin, men alt for langt borte og veldig stor. Vi skulle hatt en park som var sentral men heller ikke alt for stor.

Når jeg i innledningen sier at det er mange "feil" innenfor det utseendemessige i byen, mener jeg at det mange steder ikke trengs all verden med penger for å fikse det opp. Noen steder, er det bare noen enkle fasader på hus som er utgått for lenge siden, som er grønne av mose og skitne. Noen ting hadde også kanskje sett bra ut dersom det bare ble malt, mener jeg.

Området bak Pekin Cuisine

Noe jeg også synes er litt trist, er at da min gruppe var ute i byen og så etter eksempler på uterom i byen, fant vi en veldig fin og åpen plass mellom noen hus(Bak kinarestauranten "Pekin Cuisine"). Denne plassen er for øyeblikket veldig forfalt, men hvis man hadde fikset på fasaden på bygningene rundt, vasket området og pusset det litt opp, kunne dette blitt en glimrende og intim plass hvor folk kunne samles, hatt en kafé for eksempel og andre ting som kunne trukket folk hit. Plassen er litt trang, og på den måten føler man ikke at hele verden ser på når man er der.

Området bak den gamle kinoen som det visstnok
er planer om å endre

Det er også et ganske stort område bak den gamle kinoen hvor man fint kunne laget en plass for marked og uterom, men det har jeg forstått at folk allerede har planer om å gjøre. Ulempen med denne plassen er at den kanskje regnes som litt langt utfor sentrum med tanke på at det er helt i enden av langgata, men hvis det er en fin plass, burde jo folk tiltrekkes det.

Gjennom et gruppearbeid jobbet den gruppen jeg var på mye med siloene ved siden av Vågen videregående skole. Det vi kom frem til da, var å gjøre siloene om til et kulturområde. Vi ville at deler av bygget skulle være for konserter, kafé og kunst, mens resten av denne store bygningen skulle vært studentboliger. Tenk så tøft å ha leilighet midt i sentrum i en gammel silo! Mange er for å rive denne høye bygningen, men mange er også imot det. Min mening er å beholde dem. De har vært der så lenge nå, at de like så godt kan forbli, bare blitt utnyttet bedre.
Jeg er også sterkt for at toppen skulle blitt brukt til utkikksplass for allmennheten. Jeg tror det hadde vært fantastisk å kunne gå opp i en slik høyde for å se byen Sandnes ovenfra.

Et bilde av siloene. Tatt fra inngangen
til Vågen videregående skole.